Digitale immigranter vs. digitale innfødte

I dette innlegget vil jeg analysere forskjellen mellom det vi kalle digitale immigranter og digitale innfødte. Jeg vil se på hva som kjennetegner de to ulike samfunnsgruppene, og hvordan hverdagen i det digitale nettsamfunnet ser ut. Utdanning og skolesystemets utfordringer fra et gammelt analogt system til det digitale nettsamfunnet vil også bli tatt opp.

Jeg vil også se på hvordan de digitale immigrantene tilpasser seg en ny hverdag og om det er mulig for dem å bli flytende i det digitale “språket”. Forskjellen mellom disse to gruppen er store, men jeg vil også ta opp hvordan vi kan jobbe sammen for å skape en fremdrift.

 

Jeg? En digital innfødt? Jeg skal ærlig innrømme at jeg var helt sikker på at jeg var en digital immigrant. Jeg er født i 1990, før mobiltelefonen ble allemannseie, og man kunne være oppkoblet til Internett hvor som helst. Jeg så nyhetene på TV, leste avisen i papirform og måtte banke på døren til mine venner om jeg ville tilbringe tid med dem. Lyden av Internett som kobler seg opp, sitter fortsatt brent inn en plass i hjernen. Men per definisjon er de digitale innfødte alle som er født etter 1985 (kilde). Altså er jeg en digital innfødt, og mine foreldre og besteforeldre digitale immigranter. På et vis kjenner jeg meg som generasjonen midt mellom immigrantene og de innfødte. Jeg har sett begge sidene. Jeg holder kontakten med mitt sosiale nettverk via sosiale medier, og mobiltelefonen er ofte en forlengelse av armen min. I tillegg setter jeg stor pris på å koble av i sofakroken med en god bok, som jeg faktisk kan bla i.

 

Hva er en digital innfødt og en digital immigrant?

Kilde: http://www.brandeis.edu/magazine/2014/winter/featured-stories/levine.html

En digital innfødt er, som sagt, per definisjon en som er født etter 1985. Navnet digitalt innfødt, eller “digital native” var det Marc Prensky som først skrev i sin artikkel Digital Natives, Digital Immigrants. Men kjært barn har mange navn. N-generasjonen (Don Tapscott, 1999) og homo zappiens (Wim Veen, 2006) er andre navn på samme generasjon. Digitalt innfødte er vokst opp i det digitale nettsamfunnet. Det er sakt at vår generasjon er bedre på å multitaske, tilpasser oss enklere og er mer åpen for nye ideer og teknologi.

En digital immigrant er født før 1985, og i motsetning til en digital innfødt har de vokst inn i det digital nettsamfunnet. Den eldre generasjonen er sakt å være mer litterær og skriftlig. De ønsker å få avisen i papirform, ringe eller møtes i stede for å skrive på Messenger, og Internett er oftest en sekundær kilde til informasjon. Disse beskrivelsene gjelder så klart ikke alle, og det er flere digitale immigranter som mer en gjerne vil tilpasse seg den digitale hverdagen, men de har en annen bakgrunn og andre erfaringer som preger dem og deres bruk av digitale verktøy.

 

Den digitale hverdagen

I dag er datamaskinen, dataspill, Internett, e-mail og konstant kontakt med omverden en viktig del av hverdagen. Mobiltelefonen er en forlengelse av armen, og diskusjonene som er påbegynte ansikt til ansikt fortsetter via Messenger når personene forlater hverandre. Kontakten mellom mennesker har endret seg. Vi har venner fra alle verdens hjørner, og mange av dem har vi aldri møtt i virkeligheten. Skype, Facebook, Twitter og internettbaserte dataspill har gjort verden mindre, og kontakten mellom folk mer åpen.

Vi kan sammenligne digitale innfødte og digitale immigranter med innfødte og immigranter i vårt samfunn. En innfødt kan språket, kulturen, skikk og bruk, mens en immigrant vil ha behov for å lære seg hvordan det nye samfunnet fungerer. Selv om en immigrant lærer seg de innfødtes språk, vil de alltid ha et annet morsmål. De digitale innfødte kan allerede det digitale språket, og har lettere for å tilpasse seg det digitale samfunnet enn digitale immigranter. Det finnes helt klart digitale immigranter som takler det digitale språket flytende, og har lært seg å håndtere det digitale samfunnet, men de har en annen bakgrunn og erfaringer enn den yngre generasjonen. I følge flere forskere er det vanskeligere å lære seg et språk senere i livet, når man da bruker en annen del av hjernen, enn når man er barn. 

Vi har fått nye informasjonskilder. Tidligere var mange tilfreds med å ikke vite svaret på alt, eller vente til de kom hjem for så å slå opp svaret i et leksikon. I dag tar det under ett minutt så har vi fått informasjon vi leter etter ved å google. Mye informasjon har blitt tilgjengelig for alle, på en ny måte. Leksikonet er byttet ut mot Wikipedia, og som Arne Krokan sier: “Wikipedia er skapt på dugnad“. iTunes er i dag verdens største distributør av musikk, og Amazon av bøker – begge på Internett. LP-platene som min pappa hørte på når han var ung, er sjelden vare og mine yngre søskenbarn vet ikke hva det er.

Selvsagt finnes det negative sider ved den raske digitale utviklingen som vi har hatt de siste tiårene. Barn er mindre ute og leker, og har en annen type fantasi enn før. Skrivestilen til mange blir endret, fordi det meste de skriver skjer på datamaskinen eller telefonen i form av forkortelser o.l.. En del av de digitale immigrantene vil nok mene at barns skrivestil gjør dem til dårligere skrivere. Flere bedrifter går under fordi de ikke klarer å følge med i den digitale utviklingen. Men vi kan ikke se på de negative sidene, og la de bli fremtredende i vår analyse av forskjellene. Den digitale verden er framtiden, og det er den veien mye av handel, utdanning og økonomi går for å skape framdrift i dagens samfunn.

De yngre i dag har et mer avslappet på teknologi. De lærer seg ofte fortere, og har enklere for å tilpasse seg  ulike situasjoner. Den digitale verden er under stadig og rask endring, noe som gjøre at de digitalt innfødte er bedre på å ta inn ny informasjon og rette seg deretter. Mange er selvlært, og henter informasjonen de trenger for å kunne utføre en arbeidsoppgave. På arbeidsmarkedet i dag sitter det mange digitale immigranter med enorm kompetanse innenfor sitt fagfelt, men som havner utenfor om de ikke er en del av det digitale samfunnet og dens utvikling. De yngre kan i noen tilfeller være mer ettertraktet, selv om de ikke har all fagkompetanse som kreves, fordi de enklere kan hente seg kompetanse og tilpasse seg arbeidsmarkedet.

Våre foreldre og besteforeldre levde i en mer litterær verden hvor en sekretær var en sekretær og en kokk en kokk. I dagens samfunn kan kokken være en kokk, men i tillegg forfatter, foreleser og økonomisk ansvarlig for sin egen restaurantkjede. De klare linjene for hva du er og hva du kan gjøre er borte. Utdanninger med en bredere base er mer vanlig, og de digitale innfødte har oftest ikke den samme jobben gjennom hele arbeidslivet. Her kommer også temaet om at mange lærere er digitale immigranter, og mange av dem har problemer med å tilpasse seg læremetoder som brukes i det digitale nettsamfunnet (digitale læringsplattformer, digitale tavler o.l.)

 

Digital skolegang

Mitt årskull på videregående skole var de første som fikk datamaskin som en del av vår skolehverdag. Det var mye å sette seg inn i, spesielt for lærere som ikke var vandt med å bruke datamaskinen som læreverktøy. Mine medelever og jeg syns det var på tide at datamaskinen ble en del av skole og utdanning, og satte oss raskt inn i lærestedene på Internett. Lærerne hadde større problemer. Vi oppdaget at lærerne ikke visste hvordan de skulle gjøre enkle oppgaver som å legge ut artikler og lekser, og det vi tenkte var normal bruk av både skrive- og regneprogram. Derfor er det forståelig at de første årene ble brukt som en innføring til den digitale verden i skolen.

Mange av dagens lærere er digitale immigranter. De har lært at man skal skrive for hånd, lese i en håndfast bok og regne matematikk på papir. De digitale innfødte har derimot andre ideer for hvordan læring skal skje. Yngre ser ofte på læring ved hjelp av digitale verktøy som noe morsomt og en vei til ny informasjon, mens en del lærere gjerne vil holde på sin gamle læremåte: bøker, papir og blyant.

Det har skjedd mange endringer. Læreplaner har endret seg, og nå gjelder det at arbeids- og læringsprosessen følger etter. Jeg tror at mange lærerer ikke fullt ut tar i bruk de nye læreplanene og teknologien, og det gjør at mange av dem virker lite kompetente for å utføre de nye planene. Dagens lærere som er digitale immigranter må legge inn mer tid og tenke utenfor boksen når det kommer til utdanning av digitale innfødte. Det er fullt mulig med litt pågangsmot og vilje.

Høyskolen Kristiania Nettstudie er et godt eksempel på at læring kan skje digitalt. Studentene kan sitte rundt om i hele verden, men lære de samme tingene fra det samme lærestedet hjemme i Norge. Lærerne på nettstudiet behersker  flytende det digitale språket, og jeg kan med sikkerhet si at flere av dem er mye flinkere enn meg når det kommer til ny teknologi og det digitale nettsamfunnet.

 

Kan immigrantene snakke “språket” flytende?

De digitale immigrantene har hatt en stor jobb med å henge med i det digitale samfunnet. De har sett utviklingen over de seneste ti-årene. De fleste av dem tilpasser seg på de områdene det er nødvendig, som f.eks. i  jobbsammenhenger, men mange var og er motstandere av utviklingen fra det gamle litterære til det nye digitale.

Kilde: https://pixabay.com/en/social-media-twitter-facebook-763731/

Jeg husker at min pappa var stor motstander av Facebook. “Nei, det skal jeg aldri ha”, sa han bestemt hver gang samtaleemnet sosiale medier kom opp. Han har i alle år fulgt utviklingen i sin jobb som ingeniør, og tilpasset seg på arbeidsplassen, men hjemme var det større motstand. Det som er verdt å vite om min far er at han er en riktig fjellgeit, og har gått på x-antall toppturer rundt om i hele verden, og mange av dem med samme gruppen mennesker. Når da resten av “fjellgeitene” bestemte seg for å lage en Facebook-gruppe hvor de kunne avtale nye turer og dele erfaringer, gikk det bare en time så hadde min far laget seg en Facebook-konto. Og i senere tid vet jeg at han har oppdaget at dette er den nye måten å kommunisere på, skaffe informasjon og skape nye kontakter på. Han behersker nå det digitale språket flytende, og har mye av den nyeste teknologien på markedet.

Vi ser at de digitale immigrantene tilpasser seg mer og mer en digital hverdag. Et annet eksempel er min farmor på snart 80 år. Jeg finner henne ofte i godstolen med iPaden. Her finner hun matoppskrifter, bestiller klær, strikkeoppskrifter, skriver kommentarer til barnebarna på Facebook og legger en kabal i ny og ne. Hun har tilpasset seg en digital verden, men på hennes premisser. Slik jeg ser det, er min farmor en del av den digitale hverdagen, men på de interesseområdene som hun også tidligere har hatt. Og det er her jeg tror den store forskjellen ligger mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene.

 

Hva er forskjellen?

Jeg syns den store forskjellen mellom digitale innfødte og digitale immigranter er områdene den digitale verden brukes til. Immigrantene bruker den nye teknologien til det de må, men ikke mer, mens de innfødte stort sett er oppkoblet og klar for action. Forskjellen handler mye om interesse og holdninger til den digitale verden.

Digitale immigranter tenker nøye igjennom saker før de gjør det, og konsekvensene av deres digitale bruk. Direkte kontakt med omverden er hverdagskost, og fokuset på arbeidsoppgaven er stort. De er kritiske til kilder som brukes, og kan gjerne være frakoblet over lengre perioder. Digitalt innfødte har et stort nettverk rundt seg. De multitasker, både i hverdagen og i arbeidslivet. Kommunikasjon skjer via internett ved tekst, bilder og lyd.

 Selv om forskjellen er stor mellom de to generasjonene, digitale immigranter og digitale innfødte, tror jeg at vi har mye å lære av hverandre. De ulike generasjonene sitter på ulik kunnskap og erfaring som sammen vil skape en bedre harmoni, og en framdrift inn i fremtiden. Vi må aldri glemme hvor vi kommer fra, men heller ikke glemme at vi skal videre på veien. Og veien blir mer og mer digital.

 

 

Referanser: 

Krokan, Arne. (2010) Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Cappelen Akademiske forlag.

Krokan, Arne (2008) “Oppvekst i det digitale nettsamfunnet”, Krokans blogg, URL:   http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Prensky, Marc (2001) ” Digital Natives, Digital Immigrants”, On the Horizon , NBC University Press, Vol.9 No. 5, URL: http://www.nnstoy.org/download/technology/Digital%20Natives%20-%20Digital%20Immigrants.pdf