Go mobile or go home!

Min samboer og jeg ser sjeldent på TV, og får dermed lite reklame-input fra denne mediekanalen. På postkassen står det også “Ingen reklame!” Min største input av reklame skjer via mobile enheter. Min iPhone er en forlengelse av armen min stort sett hele dagen, og her tikker det inn SMS fra ulike butikker, push-varsler fra de forskjellige appene jeg har på telefonen, og reklame mellom rundene av Candy Crush. Dette er det vi i dag kaller for mobil markedsføring. 

I dag har 89% av Norges befolkning tilgang til smarttelefoner, og mange besøker nettsteder via mobile plattformer. Norges befolkning, og verden generelt, har blitt mer mobil, og markedsføring må dermed tilpasses vår nye hverdag. 

Bildekilde: https://mobilemarketingwatch.com/wp-content/uploads/2016/06/secret-of-mobile-apps-1132×670.jpg

Mobil markedsføring – Hva er det? 

4000. Det er ca. antall kommersielle budskap vi utsettes for hver eneste dag. Og i følge forskning skjer over halvparten av kontakten med disse budskapene via mobile enheter.

Mobil markedsføring kan defineres som en kommunikasjon som er to- eller flerveis, hvor det kommersielle budskapet promoteres mellom bedrift og forbruker gjennom mobile enheter – smarttelefoner, nettbrett og smartklokker – og mobile tjenester, som for eksempel tekst- eller videomeldinger og GPS. Kommunikasjonen kan vi blant annet finne som:

Bildekilde: http://www.digitalladder.in/wp-content/uploads/2016/11/mobile-marketing-services-company-hyderabad-india-1024×724.png
  1. SMS/MMS
  2. Banner ads
  3. Nedlastede applikasjoner
  4. I nettleseren
  5. E-post
  6. Nettvarder/beacons
  7. QR-koder
  8. Mobilspill
  9. Native ads
  10. Videoreklamer
  11. Cookies

Ved hjelp av denne type markedsføring kan man møte og nå forbrukeren der de befinner seg, i tid og sted. Mobil markedsføring skaper et mer personlig forhold mellom forbrukerne og merket. I tillegg har det blitt et relativt vanlig alternativ, til de tradisjonelle metodene å utføre markedsføring på.

Allerede i 2014 investerte over 70% av alle varehandel i USA i mobil markedsføring, og i dag øker denne prosentandelen over hele verden. Temaet er under stadig endring, og det gjelder å ha noen som er oppdatert og kan videreutvikle markedsføringen for å kunne være de fremste og beste på markedet.

Bildekilde: http://businesswolf.org/wp-content/uploads/2016/02/Mobile-marketing1.png

Mange store selskaper har innsett at mobil markedsføring er fremtiden, og en nødvendighet om de skal henge med i markedet og i tidsperioden vi befinner oss i. Facebooks egen Mark Zuckerberg kom blant annet med denne uttalelsen til Forbes angående dere utvikling av nye produkter til Facebook:

I told all of our product teams, when they come in for reviews: Come in with mobile. If you come in and try to show me a desktop product, I´m going to kick you out.

Mark Zuckerberg, Forbes 2016

Så hvorfor skal man i dag bruke mobil markedsføring? Mobile enheter blir i dag ofte brukt som kjøretøy for kommunikasjon og samhandlinger for mange forbrukere verden rundt. Med den store mengden bruk av digitale medier som er i dag, kan markedsføringen integreres inn i disse ulike kanalene ved hjelp av mobile markedsføringstaktikker og strategier. Tekst, video, QR-koder og applikasjoner kan hjelp til med å nå forbrukerene på en innovativ måte, og holde involveringen høy.

The North Face

Bildekilde: https://adc3ef35f321fe6e725a-fb8aac3b3bf42afe824f73b606f0aa4c.ssl.cf1.rackcdn.com/tenantlogos/16212.png

De aller fleste nordmenn har hørt om eller kanskje eier produkter fra The North Face. Merket er verdenskjent, med butikker på flere kontinenter, for sine utendørsprodukter for aktiviteter som ski, snowboard, klatring og vandring. De har over 50 års erfaring i bransjen med ekspedisjoner og innovasjoner.

The North Face manglet tidligere alt som het mobil markedsføring. De var veldig tradisjonelle med sine kanaler og måter å markedsføre seg og sine produkter på. Det var den gangen…

Mobil markedsføringstrender

Mobil markedsføring er under stadig endring. Markedsførere må derfor holde seg oppdatert på strategier og trender som kan gjøre deres merke til en vinner. I 2017 ble disse fire trendene spesielt trekt fram som viktige i mobil markedsføring:

Bildekilde: http://dsim.in/blog/wp-content/uploads/2017/01/mobile-marketing-shutterstock_275292194-2.jpg
  • Dagens mobile enheter krever at markedsførere tilpasser innholdet og design etter de ulike typer av enheter som finnes på markedet. Om reklamene ikke er tilpasset en forbrukers enhet, kan de få en negativ opplevelse, som igjen kan skape negative konsekvenser for merket.
  • Få brukere av mobile enheter orker ikke å snu enheten horisontalt for å se en reklamefilm på full skjerm. Dette gjør at mange ikke ser filmen ferdig, eller får med seg budskapet. Ved å skape en vertikal, fullskjerms reklamefilm, vil nok flere forbrukere faktisk se filmen og det vil skape involvering.
  • Flere og flere markedsførere lærer seg å ta i bruk innsamlet data om forbrukerne og deres beslutningsreise. De lærer seg rett og slett hvordan forbrukeren samhandler med merket. Ved å analysere gitt data, håper de aller fleste å finne ledetråder om forbrukerens atferd som kan lede til fordeler i markedet.
  • Native advertising er en type reklame som er innholdsbasert og integrert i resten av Internettsiden en forbruker ser på. Reklamen bør inneholde informasjon som leseren forventer, som er relevant og er i lik farge og stil som resten av nettsiden. Ulempen med en native ads er at de lett “forsvinner” på siden, men forskning viser at de fortsatt blir lest oftere enn banner-reklame. Et bra eksempel på dagens native ads er reklame som kommer opp på Instagram. Reklamen er diskré og ser utseendemessig ut som resten av innleggene dine venner deler med deg.

Utvikling av mobil markedsføring

Det er viktig å huske på at dette er et tema som er under stadig utvikling, og hvor ny informasjon fort blir gammel ettersom utviklingen skjer raskt og stort sett smertefritt.

Ettersom utviklingen skjer så raskt ser vi at mange bedrifter har problemer med å tilpasse sin markedsføring fra de tradisjonelle kanalene til de nye mer digitale kanalene, som mobil markedsføring inngår i.

Bildekilde: http://www.aussieitgroup.com.au/blog/wp-content/uploads/2016/06/small-business-mobile-marketing-tips-1.jpg

Mange styrer og ledelser er skeptiske til å endre sine markedsføringsstrategier til å inneholde mobil markedsføring, da flere av dem ikke vet hva det innebærer eller hvilke utfall det vil ha for deres bedrift. Det gjelder da at markedsførere holder seg oppdatert og henter inn kompetanse.

For å kunne lage markedsføring som er optimalt tilpasset forbrukeren, stilles det krav til annonsørene. Her er det viktig at mennesker med denne informasjonen står opp og forklarer det for de uten kompetanse. De må være modig og tro på at denne typen markedsføring vil, på sikt, lønne seg og være en steg i riktig retning.

Og finnes ikke denne type kompetanse i bedriften, må man være åpen for å hente inn kunnskapen fra andre, enten ved å ansette nye mennesker, eller bruke spesielle bedrifter som sitter inne med kompetansen til å utvikle bedriften i, det jeg mener er, rett retning.

Bildekilde: http://www.webmarketingpros.com/blog/wp-content/uploads/2014/02/mobile-web-word-cloud.jpg

Lokalisasjonsbasert markedsføring, også omtalt som nettvarder eller beacons, har blitt en ny måte å nå forbrukerne på. Teknologien går ut på å kommunisere med mobile enheter, via Bluetooth, innenfor en gitt radius. Det hele forutsetter at forbrukeren har tilhørende app for virksomheten.

Bildekilde: https://clearbridgemobile.com/wp-content/uploads/2016/10/beacon.jpg

Denne typen markedsføring vil kunne føre til et mer personlig forhold mellom forbrukeren og merket ved å tilpasse for eksempel shoppingopplevelsen til hver enkelt forbruker, basert på personlige interesser, kjøpshistorikk, osv.

Nettvarder kan gi forbrukere ulike fordeler som:

  • Automatisk betaling som fører til mindre køer og venting.
  • Reklamekampanjer (direkte tilbud eller kuponger)
  • Direkte bestilling av for eksempel take-away eller kaffe før jobb.
  • Skreddersydd informasjon (baseres på hva forbrukeren er opptatt av).
  • Varsler om for eksempel køer på veien, flyforsinkelser eller café-tips.

… og dette er bare noen av fordelene. Sjekk ut videoen under for å få en bedre forståelse av hva nettvarder er!

Butikker jobber i dag hardt for å optimalisere sine nettsteder for å skape et mer effektivt kjøp via smarttelefoner og andre mobile enheter. Og de som ønsker å ta steget lengre skaper tilhørende apper som gjør at det blir enklere  for forbrukeren å handle og oppdatere seg på nyheter hos butikkene.

For bare 2 år siden var det sakt at ca. halvparten av alle nettsider ikke var tilpasset for mobile enheter. Dette kan gjøre forbrukere frustrerte og skape nedgang i trafikken på nettstedet for bedrifter.

I 2016 kom Google ut med en pressmelding om at de ville belønne mobilvennlige nettsider, ettersom mobile enheter blir mest brukt over hele verden. De utformet en ranking-kriterie – mobilvennlig – for søk via mobile enheter. Om en bedrifts nettside er mobilvennlig vil de havne høyere opp på listen, enn en bedrift som ikke har en mobilvennlig side. Hvor høyt man havner på søkeresultatet avhenger selvfølgelig på andre faktorer også.

Google hjelper til med veiledning til bedrifter som ikke har mobilvennlige sider, slik at de kan forbedre deres nettsider via deres Mobile-Friendly Test og Webmaster Mobile Guide.

En av de beste mobile markedsføringskampanjene i verden?

I dag er The North Face en av de største forkjemperne for akkurat mobil markedsføring, og mange mener at de har hatt en av de beste og mest suksessfulle mobile markedsføringskampanje noen sinne.

Tidlig i 2014 lanserte merket kampanjen “The Mountains are calling”, hvor ønsket var å skape et europeisk engasjement, og et skifte fra tradisjonell markedsføring til mobil markedsføring. Målet var å skape mer interesse og trafikk til lokale nettsider, spesielt i Italia og Tyskland. Resultatet ble at trafikken økte med hele 9,5%.

Kampanjen var designet som en fullskjerms reklamevideo (som du kan se over) og som en native ad. Reklamen fikk 114.000 visninger i Italia, og 319.000 i Tyskland. I tillegg så 29% av seerne reklamefilmen en andre gang, til tross for muligheten til å hoppe over reklamen etter 7,5 sekund. I dag har reklamevideoen nesten 5 millioner visninger på YouTube.

Resultatet av kampanjen ble så bra at de lanserte en ny mobil markedsføringskampanje bare noen måneder senere, rettet mot hele Europa. Kampanjen fikk navnet “Longer days are Back”.

The North Face innså at framtiden ligger i mobil markedsføring, til og med for bransje som er spesifikt nisjet. Siden har de kjempet for å vise gode resultater og suksess med denne typen markedsføring.

The North Face er blant annen et av flere merker som har tatt i bruk GEO-fencing, eller lokalisasjonsbasert markedsføring, som det kalles på norsk, for å skape større trafikk til deres butikker. Merket lanserte kampanjen først i store amerikanske byer som New York, Seattle, Boston og San Francisco, men det er i dag tilgjengelig flere steder i verden.

Ved å legge inn ens mobiltelefonnummer på The North Face´s hjemmeside, og aktivere stedsplasseringen for telefonen vil de ulike butikkene vite når forbrukeren er i nærheten. Merket vil da kunne sende forbrukeren en tekstmelding med ulike tilbud, eller bare for å gjøre potensielle kunder oppmerksom på at det finnes en butikk i nærheten.

I tillegg kan de, basert på plasseringen, skreddersy tekstmeldingen etter været i regionen og tilby produkter deretter.  En SMS kan for eksempel lyde som følger: “Velkommen til Mendoza! Stikk innom vår butikk og spar opptil 25% på stegjern til din neste tur på Aconcagua“.

Dessverre er denne type markedsføring av The North Face-butikker bare tilgjengelig i nærheten av konseptbutikker, ikke videreforselgere av merket. I Norge vil denne type markedsføring ikke være spesielt attraktiv da konseptbutikkene er få.

Bruken av værbasert lokalisasjon, som blir nevnt ovenfor, ble senest brukt i en kampanje i 2017. The North Face lanserte en ny regnjakke, “Apex Flex GTX” og promoterte jakken gjennom en sang av White Denim,  på Spotify. Forbrukerne fikk bare tilgang til sangen “Rain Drop“, når det regnet i området hvor de befant seg –  ikke ellers.

Kampanjen skapte et personlig forhold mellom forbrukerne og merket, og mange kunne relatere til både temaet i kampanjen og produktet i det øyeblikket de hørte sangen.

“For this campaign, we want to change the way people think about rain – as not something to hide from, but something to be sought out and celebrated.Dropping a song only when it is raining is designed to delight, inspire and mimic the same sense of anticipation and excitement that you have when heading into the wild.”

Tom Herbst, VP of Marketing at The North Face, 2017

The North Face bruker i dag også andre typer mobil markedsføring. De har en egen applikasjon til mobile enheter, men denne er ikke tilgjengelig i Norge. Men for de som kan bruke appen, vil de blant annet kunne få skreddersydd innhold, invitasjoner til arrangementer og betale raskere via skanning av sertifikat eller kredittkort. Deres nettbutikk er meget mobilvennlig, og tilpasset og optimalisert for ulike mobile enheter.

Bildekilde: https://www.thenorthface.com/help/mobile.html

Om man skulle videreutvikle The North Face´s mobile markedsføring, ville det nok være et steg i riktig retning å internasjonalisere flere av deres markedsføringstaktikker og strategier – tenke litt større. Flere av elementene i deres markedsføring er spesielt rettet mot USA og det amerikanske markedet.

Dette er forståelig ettersom det er her merket kommer fra, og de ikke har spesielt store konkurrenter som for eksempel Norrøna, Stormberg og Bergans ville være på det norske markedet. Men flere andre steder i Europa vil nok merket få enda større oppmerksomhet med å utvide flere av markedsføringselementene sine til å gjelde også her.

The North Face har, etter min mening, skapt engasjement og nyskjerrighet hos forbrukerne. Merkets synlighet har økt, men de fortsetter å utvikle seg. De mener at det er viktig at merket henger med i tiden og befinner seg der forbrukerne befinner seg, noe som blir mer og mer mobilt.

Hva vil fremtiden bringer?

Som nevnt tidligere er mobil markedsføring under stadig endring. Det dukker opp nye trender og elementer innenfor temaet som skaper nye muligheter for mange bedrifter.

Et eksempel som jeg tror kommer til å videreutvikles og brukes mer og mer i mobil markedsføring er KI, eller kunstig intelligens. KI har allerede påvirket markedsføringen på flere måter, men mange mener at dette bare er begynnelsen. KI vil endre markedsføringens rolle mot et mer strategisk arbeid, og vil gjøre flere markedsføringsteam mer effektiv.

Bildekilde: https://pixabay.com/

KI jobber med å skreddersy forbrukernes opplevelse på bedrifters nettsteder, og for å forstå deres forbrukeratferd på kryss av ulike kanaler. Kunstig intelligens finnes allerede i mange av våre mobile enheter, og applikasjoner, men i følge forskere kommer både Siri og Alexa til å bli mye smartere med tiden.

I nærmeste framtid kommer nok KI, skreddersydde nettsider, VR, AR, og betaling via mobile enheter til å være store temaer og utviklingselementer innenfor mobil markedsføring.

Det er bare fremtiden som vil vise hvor vi kommer til å havner med tanke på mobil markedsføring. Hvem vet? Kanskje jeg og min samboer kan se på én nettside, men se forskjellige utgaver av den samme siden. Hver nettside blir skreddersydd etter mine eller hans behov, kjøpshistorikk eller interesser, noe som er svært forskjellig. Og kanskje neste gang vi besøker siden, vet den allerede hva det er vi vil ha, eller vi kan “snakke” med siden for å enklere manøvrere oss rundt.

Kanskje hver gang vi går forbi butikker som er innenfor vårt interessefelt, får vi tilbud på produkter som vi har søkt på i deres nettbutikk tidligere. Eller kanskje vi kan innrede vårt første hus ved hjelp av mobile enheter og AR. Kanskje alt blir mulig?

Referanser:

Agius, Aaron (2014) 7 unbelievable mobile marketing success stories. Hentet fra: https://louder.online/mobile-marketing-success-stories/

Basun, Annika (2017) Infograf: Så här tror marknadsförare att AI kommer att påverka branschen. Hentet fra: https://www.dagensanalys.se/2017/12/infograf-sa-har-tror-marknadsforare-att-ai-kommer-att-paverka-branschen/#.WlCc1JlzToE.linkedin

Buylikes (u.å) Mobile Marketing Strategies and Trends for 2016. Hentet fra: https://buylikes.net/mobile-marketing-strategies-trends-2016/

Datatilsynet (2016) Nettvarder/beacons. Hentet fra: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/sporing-i-det-offentlige-rom/nettvarderbeacons/

Fortune (2016) Facebook Doesn’t Think About Making Money the Way Most Companies Do. Hentet fra: http://fortune.com/2016/01/27/facebook-earnings-mark-zuckerberg-mission/

Grewal, D., Bart, Y., Spann, M., & Zubcsek, P.P. (2016). Mobile advertising: a framework and research agenda. Journal of Interactive Marketing, 34, 3–14.

Investopedia (u.å) Mobile marketing. Hentet fra: https://www.investopedia.com/terms/m/mobile-advertising.asp

Kantar TNS (2017) Et blikk inn i fremtiden på Medietrender 2017. Hentet fra: http://www.tns-gallup.no/kantar-tns-innsikt/rikets-medietilstand—ingvar-sandvik-sitt-foredrag-fra-medietrender-2017/

Norsk mediebarometer 2016. Hentet fra: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/303444?_ts=15c1173e920

Parisi, Danny (2017) The North Face uses geotargeting for new rain-themed Spotify campaign. Hentet fra: https://www.retaildive.com/ex/mobilecommercedaily/the-north-face-uses-geotargeting-for-new-rain-themed-spotify-campaign

Randazzo, Mike (2014) The North Face Does an About-Face on Mobile Marketing. Hentet fra: https://mobilemarketingwatch.com/the-north-face-does-an-about-face-on-mobile-marketing-39893/

Soldsie (2016) 4 examples from the best mobile marketing campaigns. Hentet fra: https://new.soldsie.com/blog/4-examples-best-mobile-marketing-campaigns/

The North Face (u.å) About us. Hentet fra: https://www.thenorthface.com/

 

Digitale immigranter vs. digitale innfødte

I dette innlegget vil jeg analysere forskjellen mellom det vi kalle digitale immigranter og digitale innfødte. Jeg vil se på hva som kjennetegner de to ulike samfunnsgruppene, og hvordan hverdagen i det digitale nettsamfunnet ser ut. Utdanning og skolesystemets utfordringer fra et gammelt analogt system til det digitale nettsamfunnet vil også bli tatt opp.

Jeg vil også se på hvordan de digitale immigrantene tilpasser seg en ny hverdag og om det er mulig for dem å bli flytende i det digitale “språket”. Forskjellen mellom disse to gruppen er store, men jeg vil også ta opp hvordan vi kan jobbe sammen for å skape en fremdrift.

 

Jeg? En digital innfødt? Jeg skal ærlig innrømme at jeg var helt sikker på at jeg var en digital immigrant. Jeg er født i 1990, før mobiltelefonen ble allemannseie, og man kunne være oppkoblet til Internett hvor som helst. Jeg så nyhetene på TV, leste avisen i papirform og måtte banke på døren til mine venner om jeg ville tilbringe tid med dem. Lyden av Internett som kobler seg opp, sitter fortsatt brent inn en plass i hjernen. Men per definisjon er de digitale innfødte alle som er født etter 1985 (kilde). Altså er jeg en digital innfødt, og mine foreldre og besteforeldre digitale immigranter. På et vis kjenner jeg meg som generasjonen midt mellom immigrantene og de innfødte. Jeg har sett begge sidene. Jeg holder kontakten med mitt sosiale nettverk via sosiale medier, og mobiltelefonen er ofte en forlengelse av armen min. I tillegg setter jeg stor pris på å koble av i sofakroken med en god bok, som jeg faktisk kan bla i.

 

Hva er en digital innfødt og en digital immigrant?

Kilde: http://www.brandeis.edu/magazine/2014/winter/featured-stories/levine.html

En digital innfødt er, som sagt, per definisjon en som er født etter 1985. Navnet digitalt innfødt, eller “digital native” var det Marc Prensky som først skrev i sin artikkel Digital Natives, Digital Immigrants. Men kjært barn har mange navn. N-generasjonen (Don Tapscott, 1999) og homo zappiens (Wim Veen, 2006) er andre navn på samme generasjon. Digitalt innfødte er vokst opp i det digitale nettsamfunnet. Det er sakt at vår generasjon er bedre på å multitaske, tilpasser oss enklere og er mer åpen for nye ideer og teknologi.

En digital immigrant er født før 1985, og i motsetning til en digital innfødt har de vokst inn i det digital nettsamfunnet. Den eldre generasjonen er sakt å være mer litterær og skriftlig. De ønsker å få avisen i papirform, ringe eller møtes i stede for å skrive på Messenger, og Internett er oftest en sekundær kilde til informasjon. Disse beskrivelsene gjelder så klart ikke alle, og det er flere digitale immigranter som mer en gjerne vil tilpasse seg den digitale hverdagen, men de har en annen bakgrunn og andre erfaringer som preger dem og deres bruk av digitale verktøy.

 

Den digitale hverdagen

I dag er datamaskinen, dataspill, Internett, e-mail og konstant kontakt med omverden en viktig del av hverdagen. Mobiltelefonen er en forlengelse av armen, og diskusjonene som er påbegynte ansikt til ansikt fortsetter via Messenger når personene forlater hverandre. Kontakten mellom mennesker har endret seg. Vi har venner fra alle verdens hjørner, og mange av dem har vi aldri møtt i virkeligheten. Skype, Facebook, Twitter og internettbaserte dataspill har gjort verden mindre, og kontakten mellom folk mer åpen.

Vi kan sammenligne digitale innfødte og digitale immigranter med innfødte og immigranter i vårt samfunn. En innfødt kan språket, kulturen, skikk og bruk, mens en immigrant vil ha behov for å lære seg hvordan det nye samfunnet fungerer. Selv om en immigrant lærer seg de innfødtes språk, vil de alltid ha et annet morsmål. De digitale innfødte kan allerede det digitale språket, og har lettere for å tilpasse seg det digitale samfunnet enn digitale immigranter. Det finnes helt klart digitale immigranter som takler det digitale språket flytende, og har lært seg å håndtere det digitale samfunnet, men de har en annen bakgrunn og erfaringer enn den yngre generasjonen. I følge flere forskere er det vanskeligere å lære seg et språk senere i livet, når man da bruker en annen del av hjernen, enn når man er barn. 

Vi har fått nye informasjonskilder. Tidligere var mange tilfreds med å ikke vite svaret på alt, eller vente til de kom hjem for så å slå opp svaret i et leksikon. I dag tar det under ett minutt så har vi fått informasjon vi leter etter ved å google. Mye informasjon har blitt tilgjengelig for alle, på en ny måte. Leksikonet er byttet ut mot Wikipedia, og som Arne Krokan sier: “Wikipedia er skapt på dugnad“. iTunes er i dag verdens største distributør av musikk, og Amazon av bøker – begge på Internett. LP-platene som min pappa hørte på når han var ung, er sjelden vare og mine yngre søskenbarn vet ikke hva det er.

Selvsagt finnes det negative sider ved den raske digitale utviklingen som vi har hatt de siste tiårene. Barn er mindre ute og leker, og har en annen type fantasi enn før. Skrivestilen til mange blir endret, fordi det meste de skriver skjer på datamaskinen eller telefonen i form av forkortelser o.l.. En del av de digitale immigrantene vil nok mene at barns skrivestil gjør dem til dårligere skrivere. Flere bedrifter går under fordi de ikke klarer å følge med i den digitale utviklingen. Men vi kan ikke se på de negative sidene, og la de bli fremtredende i vår analyse av forskjellene. Den digitale verden er framtiden, og det er den veien mye av handel, utdanning og økonomi går for å skape framdrift i dagens samfunn.

De yngre i dag har et mer avslappet på teknologi. De lærer seg ofte fortere, og har enklere for å tilpasse seg  ulike situasjoner. Den digitale verden er under stadig og rask endring, noe som gjøre at de digitalt innfødte er bedre på å ta inn ny informasjon og rette seg deretter. Mange er selvlært, og henter informasjonen de trenger for å kunne utføre en arbeidsoppgave. På arbeidsmarkedet i dag sitter det mange digitale immigranter med enorm kompetanse innenfor sitt fagfelt, men som havner utenfor om de ikke er en del av det digitale samfunnet og dens utvikling. De yngre kan i noen tilfeller være mer ettertraktet, selv om de ikke har all fagkompetanse som kreves, fordi de enklere kan hente seg kompetanse og tilpasse seg arbeidsmarkedet.

Våre foreldre og besteforeldre levde i en mer litterær verden hvor en sekretær var en sekretær og en kokk en kokk. I dagens samfunn kan kokken være en kokk, men i tillegg forfatter, foreleser og økonomisk ansvarlig for sin egen restaurantkjede. De klare linjene for hva du er og hva du kan gjøre er borte. Utdanninger med en bredere base er mer vanlig, og de digitale innfødte har oftest ikke den samme jobben gjennom hele arbeidslivet. Her kommer også temaet om at mange lærere er digitale immigranter, og mange av dem har problemer med å tilpasse seg læremetoder som brukes i det digitale nettsamfunnet (digitale læringsplattformer, digitale tavler o.l.)

 

Digital skolegang

Mitt årskull på videregående skole var de første som fikk datamaskin som en del av vår skolehverdag. Det var mye å sette seg inn i, spesielt for lærere som ikke var vandt med å bruke datamaskinen som læreverktøy. Mine medelever og jeg syns det var på tide at datamaskinen ble en del av skole og utdanning, og satte oss raskt inn i lærestedene på Internett. Lærerne hadde større problemer. Vi oppdaget at lærerne ikke visste hvordan de skulle gjøre enkle oppgaver som å legge ut artikler og lekser, og det vi tenkte var normal bruk av både skrive- og regneprogram. Derfor er det forståelig at de første årene ble brukt som en innføring til den digitale verden i skolen.

Mange av dagens lærere er digitale immigranter. De har lært at man skal skrive for hånd, lese i en håndfast bok og regne matematikk på papir. De digitale innfødte har derimot andre ideer for hvordan læring skal skje. Yngre ser ofte på læring ved hjelp av digitale verktøy som noe morsomt og en vei til ny informasjon, mens en del lærere gjerne vil holde på sin gamle læremåte: bøker, papir og blyant.

Det har skjedd mange endringer. Læreplaner har endret seg, og nå gjelder det at arbeids- og læringsprosessen følger etter. Jeg tror at mange lærerer ikke fullt ut tar i bruk de nye læreplanene og teknologien, og det gjør at mange av dem virker lite kompetente for å utføre de nye planene. Dagens lærere som er digitale immigranter må legge inn mer tid og tenke utenfor boksen når det kommer til utdanning av digitale innfødte. Det er fullt mulig med litt pågangsmot og vilje.

Høyskolen Kristiania Nettstudie er et godt eksempel på at læring kan skje digitalt. Studentene kan sitte rundt om i hele verden, men lære de samme tingene fra det samme lærestedet hjemme i Norge. Lærerne på nettstudiet behersker  flytende det digitale språket, og jeg kan med sikkerhet si at flere av dem er mye flinkere enn meg når det kommer til ny teknologi og det digitale nettsamfunnet.

 

Kan immigrantene snakke “språket” flytende?

De digitale immigrantene har hatt en stor jobb med å henge med i det digitale samfunnet. De har sett utviklingen over de seneste ti-årene. De fleste av dem tilpasser seg på de områdene det er nødvendig, som f.eks. i  jobbsammenhenger, men mange var og er motstandere av utviklingen fra det gamle litterære til det nye digitale.

Kilde: https://pixabay.com/en/social-media-twitter-facebook-763731/

Jeg husker at min pappa var stor motstander av Facebook. “Nei, det skal jeg aldri ha”, sa han bestemt hver gang samtaleemnet sosiale medier kom opp. Han har i alle år fulgt utviklingen i sin jobb som ingeniør, og tilpasset seg på arbeidsplassen, men hjemme var det større motstand. Det som er verdt å vite om min far er at han er en riktig fjellgeit, og har gått på x-antall toppturer rundt om i hele verden, og mange av dem med samme gruppen mennesker. Når da resten av “fjellgeitene” bestemte seg for å lage en Facebook-gruppe hvor de kunne avtale nye turer og dele erfaringer, gikk det bare en time så hadde min far laget seg en Facebook-konto. Og i senere tid vet jeg at han har oppdaget at dette er den nye måten å kommunisere på, skaffe informasjon og skape nye kontakter på. Han behersker nå det digitale språket flytende, og har mye av den nyeste teknologien på markedet.

Vi ser at de digitale immigrantene tilpasser seg mer og mer en digital hverdag. Et annet eksempel er min farmor på snart 80 år. Jeg finner henne ofte i godstolen med iPaden. Her finner hun matoppskrifter, bestiller klær, strikkeoppskrifter, skriver kommentarer til barnebarna på Facebook og legger en kabal i ny og ne. Hun har tilpasset seg en digital verden, men på hennes premisser. Slik jeg ser det, er min farmor en del av den digitale hverdagen, men på de interesseområdene som hun også tidligere har hatt. Og det er her jeg tror den store forskjellen ligger mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene.

 

Hva er forskjellen?

Jeg syns den store forskjellen mellom digitale innfødte og digitale immigranter er områdene den digitale verden brukes til. Immigrantene bruker den nye teknologien til det de må, men ikke mer, mens de innfødte stort sett er oppkoblet og klar for action. Forskjellen handler mye om interesse og holdninger til den digitale verden.

Digitale immigranter tenker nøye igjennom saker før de gjør det, og konsekvensene av deres digitale bruk. Direkte kontakt med omverden er hverdagskost, og fokuset på arbeidsoppgaven er stort. De er kritiske til kilder som brukes, og kan gjerne være frakoblet over lengre perioder. Digitalt innfødte har et stort nettverk rundt seg. De multitasker, både i hverdagen og i arbeidslivet. Kommunikasjon skjer via internett ved tekst, bilder og lyd.

 Selv om forskjellen er stor mellom de to generasjonene, digitale immigranter og digitale innfødte, tror jeg at vi har mye å lære av hverandre. De ulike generasjonene sitter på ulik kunnskap og erfaring som sammen vil skape en bedre harmoni, og en framdrift inn i fremtiden. Vi må aldri glemme hvor vi kommer fra, men heller ikke glemme at vi skal videre på veien. Og veien blir mer og mer digital.

 

 

Referanser: 

Krokan, Arne. (2010) Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Cappelen Akademiske forlag.

Krokan, Arne (2008) “Oppvekst i det digitale nettsamfunnet”, Krokans blogg, URL:   http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Prensky, Marc (2001) ” Digital Natives, Digital Immigrants”, On the Horizon , NBC University Press, Vol.9 No. 5, URL: http://www.nnstoy.org/download/technology/Digital%20Natives%20-%20Digital%20Immigrants.pdf