Go mobile or go home!

Min samboer og jeg ser sjeldent på TV, og får dermed lite reklame-input fra denne mediekanalen. På postkassen står det også “Ingen reklame!” Min største input av reklame skjer via mobile enheter. Min iPhone er en forlengelse av armen min stort sett hele dagen, og her tikker det inn SMS fra ulike butikker, push-varsler fra de forskjellige appene jeg har på telefonen, og reklame mellom rundene av Candy Crush. Dette er det vi i dag kaller for mobil markedsføring. 

I dag har 89% av Norges befolkning tilgang til smarttelefoner, og mange besøker nettsteder via mobile plattformer. Norges befolkning, og verden generelt, har blitt mer mobil, og markedsføring må dermed tilpasses vår nye hverdag. 

Bildekilde: https://mobilemarketingwatch.com/wp-content/uploads/2016/06/secret-of-mobile-apps-1132×670.jpg

Mobil markedsføring – Hva er det? 

4000. Det er ca. antall kommersielle budskap vi utsettes for hver eneste dag. Og i følge forskning skjer over halvparten av kontakten med disse budskapene via mobile enheter.

Mobil markedsføring kan defineres som en kommunikasjon som er to- eller flerveis, hvor det kommersielle budskapet promoteres mellom bedrift og forbruker gjennom mobile enheter – smarttelefoner, nettbrett og smartklokker – og mobile tjenester, som for eksempel tekst- eller videomeldinger og GPS. Kommunikasjonen kan vi blant annet finne som:

Bildekilde: http://www.digitalladder.in/wp-content/uploads/2016/11/mobile-marketing-services-company-hyderabad-india-1024×724.png
  1. SMS/MMS
  2. Banner ads
  3. Nedlastede applikasjoner
  4. I nettleseren
  5. E-post
  6. Nettvarder/beacons
  7. QR-koder
  8. Mobilspill
  9. Native ads
  10. Videoreklamer
  11. Cookies

Ved hjelp av denne type markedsføring kan man møte og nå forbrukeren der de befinner seg, i tid og sted. Mobil markedsføring skaper et mer personlig forhold mellom forbrukerne og merket. I tillegg har det blitt et relativt vanlig alternativ, til de tradisjonelle metodene å utføre markedsføring på.

Allerede i 2014 investerte over 70% av alle varehandel i USA i mobil markedsføring, og i dag øker denne prosentandelen over hele verden. Temaet er under stadig endring, og det gjelder å ha noen som er oppdatert og kan videreutvikle markedsføringen for å kunne være de fremste og beste på markedet.

Bildekilde: http://businesswolf.org/wp-content/uploads/2016/02/Mobile-marketing1.png

Mange store selskaper har innsett at mobil markedsføring er fremtiden, og en nødvendighet om de skal henge med i markedet og i tidsperioden vi befinner oss i. Facebooks egen Mark Zuckerberg kom blant annet med denne uttalelsen til Forbes angående dere utvikling av nye produkter til Facebook:

I told all of our product teams, when they come in for reviews: Come in with mobile. If you come in and try to show me a desktop product, I´m going to kick you out.

Mark Zuckerberg, Forbes 2016

Så hvorfor skal man i dag bruke mobil markedsføring? Mobile enheter blir i dag ofte brukt som kjøretøy for kommunikasjon og samhandlinger for mange forbrukere verden rundt. Med den store mengden bruk av digitale medier som er i dag, kan markedsføringen integreres inn i disse ulike kanalene ved hjelp av mobile markedsføringstaktikker og strategier. Tekst, video, QR-koder og applikasjoner kan hjelp til med å nå forbrukerene på en innovativ måte, og holde involveringen høy.

The North Face

Bildekilde: https://adc3ef35f321fe6e725a-fb8aac3b3bf42afe824f73b606f0aa4c.ssl.cf1.rackcdn.com/tenantlogos/16212.png

De aller fleste nordmenn har hørt om eller kanskje eier produkter fra The North Face. Merket er verdenskjent, med butikker på flere kontinenter, for sine utendørsprodukter for aktiviteter som ski, snowboard, klatring og vandring. De har over 50 års erfaring i bransjen med ekspedisjoner og innovasjoner.

The North Face manglet tidligere alt som het mobil markedsføring. De var veldig tradisjonelle med sine kanaler og måter å markedsføre seg og sine produkter på. Det var den gangen…

Mobil markedsføringstrender

Mobil markedsføring er under stadig endring. Markedsførere må derfor holde seg oppdatert på strategier og trender som kan gjøre deres merke til en vinner. I 2017 ble disse fire trendene spesielt trekt fram som viktige i mobil markedsføring:

Bildekilde: http://dsim.in/blog/wp-content/uploads/2017/01/mobile-marketing-shutterstock_275292194-2.jpg
  • Dagens mobile enheter krever at markedsførere tilpasser innholdet og design etter de ulike typer av enheter som finnes på markedet. Om reklamene ikke er tilpasset en forbrukers enhet, kan de få en negativ opplevelse, som igjen kan skape negative konsekvenser for merket.
  • Få brukere av mobile enheter orker ikke å snu enheten horisontalt for å se en reklamefilm på full skjerm. Dette gjør at mange ikke ser filmen ferdig, eller får med seg budskapet. Ved å skape en vertikal, fullskjerms reklamefilm, vil nok flere forbrukere faktisk se filmen og det vil skape involvering.
  • Flere og flere markedsførere lærer seg å ta i bruk innsamlet data om forbrukerne og deres beslutningsreise. De lærer seg rett og slett hvordan forbrukeren samhandler med merket. Ved å analysere gitt data, håper de aller fleste å finne ledetråder om forbrukerens atferd som kan lede til fordeler i markedet.
  • Native advertising er en type reklame som er innholdsbasert og integrert i resten av Internettsiden en forbruker ser på. Reklamen bør inneholde informasjon som leseren forventer, som er relevant og er i lik farge og stil som resten av nettsiden. Ulempen med en native ads er at de lett “forsvinner” på siden, men forskning viser at de fortsatt blir lest oftere enn banner-reklame. Et bra eksempel på dagens native ads er reklame som kommer opp på Instagram. Reklamen er diskré og ser utseendemessig ut som resten av innleggene dine venner deler med deg.

Utvikling av mobil markedsføring

Det er viktig å huske på at dette er et tema som er under stadig utvikling, og hvor ny informasjon fort blir gammel ettersom utviklingen skjer raskt og stort sett smertefritt.

Ettersom utviklingen skjer så raskt ser vi at mange bedrifter har problemer med å tilpasse sin markedsføring fra de tradisjonelle kanalene til de nye mer digitale kanalene, som mobil markedsføring inngår i.

Bildekilde: http://www.aussieitgroup.com.au/blog/wp-content/uploads/2016/06/small-business-mobile-marketing-tips-1.jpg

Mange styrer og ledelser er skeptiske til å endre sine markedsføringsstrategier til å inneholde mobil markedsføring, da flere av dem ikke vet hva det innebærer eller hvilke utfall det vil ha for deres bedrift. Det gjelder da at markedsførere holder seg oppdatert og henter inn kompetanse.

For å kunne lage markedsføring som er optimalt tilpasset forbrukeren, stilles det krav til annonsørene. Her er det viktig at mennesker med denne informasjonen står opp og forklarer det for de uten kompetanse. De må være modig og tro på at denne typen markedsføring vil, på sikt, lønne seg og være en steg i riktig retning.

Og finnes ikke denne type kompetanse i bedriften, må man være åpen for å hente inn kunnskapen fra andre, enten ved å ansette nye mennesker, eller bruke spesielle bedrifter som sitter inne med kompetansen til å utvikle bedriften i, det jeg mener er, rett retning.

Bildekilde: http://www.webmarketingpros.com/blog/wp-content/uploads/2014/02/mobile-web-word-cloud.jpg

Lokalisasjonsbasert markedsføring, også omtalt som nettvarder eller beacons, har blitt en ny måte å nå forbrukerne på. Teknologien går ut på å kommunisere med mobile enheter, via Bluetooth, innenfor en gitt radius. Det hele forutsetter at forbrukeren har tilhørende app for virksomheten.

Bildekilde: https://clearbridgemobile.com/wp-content/uploads/2016/10/beacon.jpg

Denne typen markedsføring vil kunne føre til et mer personlig forhold mellom forbrukeren og merket ved å tilpasse for eksempel shoppingopplevelsen til hver enkelt forbruker, basert på personlige interesser, kjøpshistorikk, osv.

Nettvarder kan gi forbrukere ulike fordeler som:

  • Automatisk betaling som fører til mindre køer og venting.
  • Reklamekampanjer (direkte tilbud eller kuponger)
  • Direkte bestilling av for eksempel take-away eller kaffe før jobb.
  • Skreddersydd informasjon (baseres på hva forbrukeren er opptatt av).
  • Varsler om for eksempel køer på veien, flyforsinkelser eller café-tips.

… og dette er bare noen av fordelene. Sjekk ut videoen under for å få en bedre forståelse av hva nettvarder er!

Butikker jobber i dag hardt for å optimalisere sine nettsteder for å skape et mer effektivt kjøp via smarttelefoner og andre mobile enheter. Og de som ønsker å ta steget lengre skaper tilhørende apper som gjør at det blir enklere  for forbrukeren å handle og oppdatere seg på nyheter hos butikkene.

For bare 2 år siden var det sakt at ca. halvparten av alle nettsider ikke var tilpasset for mobile enheter. Dette kan gjøre forbrukere frustrerte og skape nedgang i trafikken på nettstedet for bedrifter.

I 2016 kom Google ut med en pressmelding om at de ville belønne mobilvennlige nettsider, ettersom mobile enheter blir mest brukt over hele verden. De utformet en ranking-kriterie – mobilvennlig – for søk via mobile enheter. Om en bedrifts nettside er mobilvennlig vil de havne høyere opp på listen, enn en bedrift som ikke har en mobilvennlig side. Hvor høyt man havner på søkeresultatet avhenger selvfølgelig på andre faktorer også.

Google hjelper til med veiledning til bedrifter som ikke har mobilvennlige sider, slik at de kan forbedre deres nettsider via deres Mobile-Friendly Test og Webmaster Mobile Guide.

En av de beste mobile markedsføringskampanjene i verden?

I dag er The North Face en av de største forkjemperne for akkurat mobil markedsføring, og mange mener at de har hatt en av de beste og mest suksessfulle mobile markedsføringskampanje noen sinne.

Tidlig i 2014 lanserte merket kampanjen “The Mountains are calling”, hvor ønsket var å skape et europeisk engasjement, og et skifte fra tradisjonell markedsføring til mobil markedsføring. Målet var å skape mer interesse og trafikk til lokale nettsider, spesielt i Italia og Tyskland. Resultatet ble at trafikken økte med hele 9,5%.

Kampanjen var designet som en fullskjerms reklamevideo (som du kan se over) og som en native ad. Reklamen fikk 114.000 visninger i Italia, og 319.000 i Tyskland. I tillegg så 29% av seerne reklamefilmen en andre gang, til tross for muligheten til å hoppe over reklamen etter 7,5 sekund. I dag har reklamevideoen nesten 5 millioner visninger på YouTube.

Resultatet av kampanjen ble så bra at de lanserte en ny mobil markedsføringskampanje bare noen måneder senere, rettet mot hele Europa. Kampanjen fikk navnet “Longer days are Back”.

The North Face innså at framtiden ligger i mobil markedsføring, til og med for bransje som er spesifikt nisjet. Siden har de kjempet for å vise gode resultater og suksess med denne typen markedsføring.

The North Face er blant annen et av flere merker som har tatt i bruk GEO-fencing, eller lokalisasjonsbasert markedsføring, som det kalles på norsk, for å skape større trafikk til deres butikker. Merket lanserte kampanjen først i store amerikanske byer som New York, Seattle, Boston og San Francisco, men det er i dag tilgjengelig flere steder i verden.

Ved å legge inn ens mobiltelefonnummer på The North Face´s hjemmeside, og aktivere stedsplasseringen for telefonen vil de ulike butikkene vite når forbrukeren er i nærheten. Merket vil da kunne sende forbrukeren en tekstmelding med ulike tilbud, eller bare for å gjøre potensielle kunder oppmerksom på at det finnes en butikk i nærheten.

I tillegg kan de, basert på plasseringen, skreddersy tekstmeldingen etter været i regionen og tilby produkter deretter.  En SMS kan for eksempel lyde som følger: “Velkommen til Mendoza! Stikk innom vår butikk og spar opptil 25% på stegjern til din neste tur på Aconcagua“.

Dessverre er denne type markedsføring av The North Face-butikker bare tilgjengelig i nærheten av konseptbutikker, ikke videreforselgere av merket. I Norge vil denne type markedsføring ikke være spesielt attraktiv da konseptbutikkene er få.

Bruken av værbasert lokalisasjon, som blir nevnt ovenfor, ble senest brukt i en kampanje i 2017. The North Face lanserte en ny regnjakke, “Apex Flex GTX” og promoterte jakken gjennom en sang av White Denim,  på Spotify. Forbrukerne fikk bare tilgang til sangen “Rain Drop“, når det regnet i området hvor de befant seg –  ikke ellers.

Kampanjen skapte et personlig forhold mellom forbrukerne og merket, og mange kunne relatere til både temaet i kampanjen og produktet i det øyeblikket de hørte sangen.

“For this campaign, we want to change the way people think about rain – as not something to hide from, but something to be sought out and celebrated.Dropping a song only when it is raining is designed to delight, inspire and mimic the same sense of anticipation and excitement that you have when heading into the wild.”

Tom Herbst, VP of Marketing at The North Face, 2017

The North Face bruker i dag også andre typer mobil markedsføring. De har en egen applikasjon til mobile enheter, men denne er ikke tilgjengelig i Norge. Men for de som kan bruke appen, vil de blant annet kunne få skreddersydd innhold, invitasjoner til arrangementer og betale raskere via skanning av sertifikat eller kredittkort. Deres nettbutikk er meget mobilvennlig, og tilpasset og optimalisert for ulike mobile enheter.

Bildekilde: https://www.thenorthface.com/help/mobile.html

Om man skulle videreutvikle The North Face´s mobile markedsføring, ville det nok være et steg i riktig retning å internasjonalisere flere av deres markedsføringstaktikker og strategier – tenke litt større. Flere av elementene i deres markedsføring er spesielt rettet mot USA og det amerikanske markedet.

Dette er forståelig ettersom det er her merket kommer fra, og de ikke har spesielt store konkurrenter som for eksempel Norrøna, Stormberg og Bergans ville være på det norske markedet. Men flere andre steder i Europa vil nok merket få enda større oppmerksomhet med å utvide flere av markedsføringselementene sine til å gjelde også her.

The North Face har, etter min mening, skapt engasjement og nyskjerrighet hos forbrukerne. Merkets synlighet har økt, men de fortsetter å utvikle seg. De mener at det er viktig at merket henger med i tiden og befinner seg der forbrukerne befinner seg, noe som blir mer og mer mobilt.

Hva vil fremtiden bringer?

Som nevnt tidligere er mobil markedsføring under stadig endring. Det dukker opp nye trender og elementer innenfor temaet som skaper nye muligheter for mange bedrifter.

Et eksempel som jeg tror kommer til å videreutvikles og brukes mer og mer i mobil markedsføring er KI, eller kunstig intelligens. KI har allerede påvirket markedsføringen på flere måter, men mange mener at dette bare er begynnelsen. KI vil endre markedsføringens rolle mot et mer strategisk arbeid, og vil gjøre flere markedsføringsteam mer effektiv.

Bildekilde: https://pixabay.com/

KI jobber med å skreddersy forbrukernes opplevelse på bedrifters nettsteder, og for å forstå deres forbrukeratferd på kryss av ulike kanaler. Kunstig intelligens finnes allerede i mange av våre mobile enheter, og applikasjoner, men i følge forskere kommer både Siri og Alexa til å bli mye smartere med tiden.

I nærmeste framtid kommer nok KI, skreddersydde nettsider, VR, AR, og betaling via mobile enheter til å være store temaer og utviklingselementer innenfor mobil markedsføring.

Det er bare fremtiden som vil vise hvor vi kommer til å havner med tanke på mobil markedsføring. Hvem vet? Kanskje jeg og min samboer kan se på én nettside, men se forskjellige utgaver av den samme siden. Hver nettside blir skreddersydd etter mine eller hans behov, kjøpshistorikk eller interesser, noe som er svært forskjellig. Og kanskje neste gang vi besøker siden, vet den allerede hva det er vi vil ha, eller vi kan “snakke” med siden for å enklere manøvrere oss rundt.

Kanskje hver gang vi går forbi butikker som er innenfor vårt interessefelt, får vi tilbud på produkter som vi har søkt på i deres nettbutikk tidligere. Eller kanskje vi kan innrede vårt første hus ved hjelp av mobile enheter og AR. Kanskje alt blir mulig?

Referanser:

Agius, Aaron (2014) 7 unbelievable mobile marketing success stories. Hentet fra: https://louder.online/mobile-marketing-success-stories/

Basun, Annika (2017) Infograf: Så här tror marknadsförare att AI kommer att påverka branschen. Hentet fra: https://www.dagensanalys.se/2017/12/infograf-sa-har-tror-marknadsforare-att-ai-kommer-att-paverka-branschen/#.WlCc1JlzToE.linkedin

Buylikes (u.å) Mobile Marketing Strategies and Trends for 2016. Hentet fra: https://buylikes.net/mobile-marketing-strategies-trends-2016/

Datatilsynet (2016) Nettvarder/beacons. Hentet fra: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/sporing-i-det-offentlige-rom/nettvarderbeacons/

Fortune (2016) Facebook Doesn’t Think About Making Money the Way Most Companies Do. Hentet fra: http://fortune.com/2016/01/27/facebook-earnings-mark-zuckerberg-mission/

Grewal, D., Bart, Y., Spann, M., & Zubcsek, P.P. (2016). Mobile advertising: a framework and research agenda. Journal of Interactive Marketing, 34, 3–14.

Investopedia (u.å) Mobile marketing. Hentet fra: https://www.investopedia.com/terms/m/mobile-advertising.asp

Kantar TNS (2017) Et blikk inn i fremtiden på Medietrender 2017. Hentet fra: http://www.tns-gallup.no/kantar-tns-innsikt/rikets-medietilstand—ingvar-sandvik-sitt-foredrag-fra-medietrender-2017/

Norsk mediebarometer 2016. Hentet fra: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/303444?_ts=15c1173e920

Parisi, Danny (2017) The North Face uses geotargeting for new rain-themed Spotify campaign. Hentet fra: https://www.retaildive.com/ex/mobilecommercedaily/the-north-face-uses-geotargeting-for-new-rain-themed-spotify-campaign

Randazzo, Mike (2014) The North Face Does an About-Face on Mobile Marketing. Hentet fra: https://mobilemarketingwatch.com/the-north-face-does-an-about-face-on-mobile-marketing-39893/

Soldsie (2016) 4 examples from the best mobile marketing campaigns. Hentet fra: https://new.soldsie.com/blog/4-examples-best-mobile-marketing-campaigns/

The North Face (u.å) About us. Hentet fra: https://www.thenorthface.com/

 

Ideen bak Spotify – Hvordan fikk de det til?

Hver morgen, omtrent før jeg har kommet meg ut av sengen, starter enten jeg eller samboeren Spotify over høyttalerne i leiligheten. Musikken står på til vi forlater leiligheten. På våre private kontoer har vi musikk til enhver anledning – til koselige morgenene, til festene i helgene, til bilturene, og bare til avslapping på sene høstkvelder. 

Musikk er en stor del av hverdagen for mange, og lyden av musikk er konstant til stede for de aller fleste av oss. Når det gjelder meg selv, står musikken på så ofte som mulig hjemme, i øreproppene eller i bilen.

Tidligere lastet man ned piratkopier av musikk for å legge inn på iPoden eller brente musikk på CD-plater, noe som verken er lovlig eller bra for musikkindustrien. Men i 2008 kom redningen for min egen samvittighet, og det som har minsket piratkopiering av musikk drastisk de seneste årene – Spotify. 

Ideen bak Spotify

Spotify gir mennesker muligheten til å høre på (nesten) hvilken musikk de vil, når og hvor de vil. Strømmetjenesten, som ble lansert i 2008 av Daniel Ek og Martin Lorentzon, er i dag en av de største musikkstrømmetjenestene på markedet. Ideen bak Spotify var i følge Ek å senke mengden piratkopiering, og lage en plattform for avspilling av musikk som var lovlig – hvor folk kan streame musikk i stede for å laste den ned. Spotify fungere på en måte som en utleiebank hvor mennesker kan “leie” musikken de ønsker å høre på, men aldri eie den.

Bildekilde: https://lpelin.expressions.syr.edu/trf235/files/2016/02/daniel_ek_and_martin_lorentzon-5-2.jpg

Det som var helt nytt med Spotify som strømmetjeneste, var at man kunne lage egne, personlige spillelister. Kundene kan i dag lage sin egen musikkopplevelse, og dele den med venner og familie via sosiale medier som Facebook, Twitter, og Messenger. I tjenesten kan du velge å lytte til musikk gratis med reklameavbrudd og begrenset spilletid, eller du kan betale et månedlig abonnement hvor reklamen forsvinner, kvaliteten blir bedre og du kan høre på musikk “offline”.

I dag er Spotify støttet av ulike systemløsninger som iOS, Windows og Linux, og tjenesten kan brukes på mobiltelefon, datamaskin, nettbrett eller høyttalerne hjemme via samtlige teknologiske verktøy.

Konkurrenter

Bildekilde: http://webtechtips.net/wp-content/uploads/2015/10/streaming-music.jpg

I dag kan vi finne mange ulike musikkstrømmestjenester på markedet, og det kan være overveldende å skulle velge en av disse. Vi kan lete opp både fordeler og ulemper ved dem alle. Etter at Spotify ble lansert, har det kommet flere lignende tjenester på markedet, som for eksempel Deezer, Amazon Music, Groove Music, SoundCloud, og YouTube. Men de største konkurrentene til Spotify er i mine øyne Tidal, Apple Music og Pandora.

Bildekilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/a/a8/Tidalhifi.png

Tidal er eid av stjerner som Jay-Z, Beyoncé, Kanye West og Rihanna. Tidal har i dag den beste lydkvaliteten på markedet, og her kan man se videoer fra artistene, samt live streaming fra konserter. Tjenesten har stort fokus på såkalte under-the-radar-artists, og ønsker å fremme denne type artister.

Mange mener at appene til Tidal er mindre brukervennlig og hakkete. Du har heller ikke muligheten til å høre på musikk gratis slik du kan med Spotify.

 

Bildekilde: http://jogtunes.com/jtc/jtcimages/AppleMusicLogo.jpg

Apple Music er nykommeren på markedet ettersom tjenesten ble lansert så sent som 2015. Den har en stor fordel med at de har mange artister som står bak seg, og får dermed en hel del nye og eksklusive utgivelser først.

Apple har jobbet hardt for å skape en tjeneste som hjelper deg til å finne ny musikk basert på hva du hører på allerede, men i følge mange brukere må de jobbe mer med applikasjonene som kan brukes på mobiltelefoner. Den er mindre brukervennlig, og ikke kompatibel med flere Android-telefoner.

 

Bildekilde: https://pandoraradio.files.wordpress.com/2016/10/pandora_wordmark_pms-1.jpg

Pandora er mindre kjent for oss i Europa, men er Spotify´s største konkurrent i USA. Her kan du streame spillelister og gi dem positiv eller negativ feedback, slik at tjenesten enklere kan finne rett musikk for deg.

Tjenesten lar deg ikke velge sang selv, du har begrenset mulighet for å hoppe over en sang, og utvalget av sanger er begrenset til mellom 1 og 5 millioner sanger. Til sammenligning har Spotify ca 40 millioner.

 

Selv om Spotify har mange konkurrenter, er de ledende i det europeiske markedet. De klarer å skape differensieringspunkter som gjør dem unike og spesielle, men samtidig brukervennlig for sine kunder. Om man søker på YouTube kan man finne x antall videoer hvor disse ulike musikkstrømmetjenestene sammenlignes med hverandre. I videoen under sammenlignes for eksempel Spotify med Apple Music.

Selv om Spotify er ledende på markedet er det viktig at man som bruker er fornøyd med sin strømmetjeneste, og velger ut fra hva som passer en best.

Transaksjonskostnader, nettverkseffekter og increasing returns

Transaksjonskostnader er det som kreves for at kundene skal finne fram til og velge de beste produktene på markedet, og det finnes en rekke ulike typer:

  • Søkekostnader går ut på å finne fram til alle, eller de mest aktuelle alternativene.
  • Informasjonskostnader handler om å innhente aktuell informasjon om de ulike alternativene.
  • Forhandlingskostnadene  vil vise oss leveransevilkårene som vi må forholde oss til.
  • Beslutningskostnader viser oss tiden og ressursene som blir brukt for å ta en beslutning.
  • Evalueringskostnader handler om at vi virkelig har fått det vi ønsket av det alternativet vi besluttet oss for.
  • Tvangskostnader vil framkomme om vi ønsker å endre handelen på grunn av mangler med varen.

Så hvordan kan man senke transaksjonskostnadene hos Spotify?

For at transaksjonskostnadene skal holde seg lave, er det viktig at tjenesten lever opp til kundenes forventninger. Om streaminger er hakkete eller det er dårlig utvalg av musikk, vil kundene kanskje velge andre alternativ.

Ved å gi gratis tilgang til tjenesten, samt gratis prøvetid av Premiumpakken, senker man transaksjonskostnadene. Om en person tester Premium gratis i 30 dager, vil de kunne finne ut om tjenesten lever opp deres forventninger, eller om de skal velge et annet alternativ, og dermed senkes for eksempel tvangskostnadene.

Ser man på søkekostnadene har Spotify senket disse ved å skape en applikasjon med tilleggstjenester, og som tilbyr anbefalinger tilpassen din musikksmak, ferdige spillelister og topplister, og gjør det enklere for brukere å finne frem i en jungel av musikk.

Nettverkseffekter er også med på å senke transaksjonskostnader.

Bildekilde: http://www.sidify.com/images/topic/spotify-free-vs-premium.png

Nettverkseffekter, som du kan lese mer om i et av mine tidligere blogginnlegg, oppstår når det blir lagt til rette for kommunikasjon mellom deltakerne, og gjør det mulig å dele informasjon på tvers av nettverket.

Nettverkseffekter er noe som oppstår lett på digitale verktøy. Her finnes det ingen begrensninger for kapasitet eller geografi, som i normale fall gjør det vanskelig å skape nettverkseffekter.

Spotify skaper nettverkseffekter ved at om man har en spilleliste eller sang som man synes at noen absolutt burde høre, kan man dele det både på Spotify, og på andre sosiale medier som for eksempel Facebook. Facebook har skapt en plugin for Spotify som gjør det enklere å dele det man ønsker med venner og familie.

Ved å skape nettverkseffekter gjennom deling i Spotify´s nettverk, skaper man også gratis reklame for tjenesten på ulike sosiale medier.

Bildekilde: https://www.dailydot.com/wp-content/uploads/423/49/701c7d8e0f0ef8c2-832×512.png

Increasing returns, eller økende utbytte som det heter på godt norsk, vil si at gjennomsnittskostnadene ikke vil øke med flere brukere, men i stede synke. Spotify er en typisk tjeneste som gir increasing returns. Om flere personer blir kunder hos Spotify, vil selskapet tjene på det uten at de behøver å gjøre ekstra jobb eller bruke ekstra ressurser. Dette gjelder de aller fleste digitale tjenestene i dag. Innholdet vil være det samme, uansett antall kunder.

Oppstartsressurser

For at en bedrift som ha muligheten til å lansere et produkt i et marked er det viktig med oppstartsressurser som kapital, kunnskap og teknologi. For Spotify var det viktigste at plateselskap og artister var villig til å “leie ut” musikken sin til brukere av tjenesten, i bytte mot såkalte royalties. Om ikke tjenesten har musikk, finnes det ingen tjeneste.

Med to grunnleggere som hadde teknologisk kompetanse til å kunne bygge opp og utvikle en musikkstrømmetjeneste som Spotify hadde de mye av kompetansen selv. Startkapitalen ble hentet fra salg av tidligere startup-selskap og også senere, investorer.

Bildekilde: https://i.redd.it/96flrqxuomty.png
Organisasjonen

I følge mennene bak 37signals, er det best å gjøre så mye som mulig selv. Selvfølgelig kan man kjøpe til seg tjenester. “Hire when it hurts”, skriver de i boken Rework. Når man starter et selskap, trenger man mye kompetanse innenfor ulike fagfelt. Ek og Lorentzon satt selv med den teknologiske kompetansen, men hadde behov for å kjøpe andre tjenester for å skape en helhet i bedriften. For eksempel må den viktigste kompetansen til organisasjonen Spotify hentes utenfra – nemlig tilgangen på musikken.

De fleste bedrifter er avhengig av å ha disse tjenestene selv:

  • Mennesker med økonomikunnskap
  • Programmerere
  • Webdesignere
  • Mennesker med et kontaktnett innenfor musikkbransjen som kan fungere som forhandlere

Tjenesten som gjerne får hentes utenfra er:

  • Markedsføring
  • Betalingsløsninger
  • Advokater
  • Utstyrsleverandører
  • Kundeservice
Minimum for lansering

Det beste er å starte med det man MÅ gjøre for å skape en bedrift, og ta utgangspunkt i dette for videre utvikling. Kjernen i en bedrift er det viktigste. Det absolutt minimum man behøver for  å kunne lansere Spotify, er en tjeneste som er klar til nedlasting med en del musikk i sitt bibliotek. Grunnleggerne hadde den tekniske bakgrunnen og kompetansen til å skape selve tjenesten, og avtalene med musikkselskapene for å skaffe musikk til biblioteket fikk de hjelp med.

Ved lansering er det ikke behov for at produkter og  tjenester er 100% ferdige. Man kan alltid endre saker underveis, etter at man ser hva som fungerer og ikke fungerer. Men det viktigste er at kundene ser potensial i tjeneste.

Selvfølgelig behøver man både teknologiske ferdigheter, økonomiske ressurser og diverse annen kompetanse, men uten en nedlastbar tjeneste med musikk har man ingenting å jobbe for eller med.

Forretningsmodell

Spotify er bygd opp rundt Freemium-modellen. Den er bygd opp slik at man kan bruke tjenesten gratis, men med begrenset tilgjengelighet, og mot betaling har man muligheten til å oppgradere til et abonnement med flere goder. Denne type forretningsmodell skaper større kundebase raskere siden terskelen for å prøve tjenesten er så lav, og motivasjonen for å slippe reklame og begrenset spilletid kan føre til betalende kunder.

Selskapet bruker også annonse- og abonnementmodellen. Gratisversjonen av Spotify er med reklame, som igjen er med på å finansiere muligheten for en slik gratisversjon. Mens med å skape abonnementer får man inn penger ved månedlige avgifter. Ved å betale 99 kr i måneden, får man et premiumabonnement uten reklame og ubegrenset spilletid, eller så kan man betale 149 kr i måneden for et familieabonnement. Familieabonnementet gir tilgang til 6 premiumabonnement, om alle personene bor på samme adresse.

Bildekilde: http://www.allbusinessideas.net/wp-content/gallery/How-profitable-are-freemium-apps-pictures/How-profitable-are-freemium-apps.jpg

Kritiske suksessfaktorer

For at en tjeneste som Spotify skal fungere er man helt avhengig av musikk til strømmetjenestens bibliotek, og brukere. Det må finnes en viss balanse mellom disse for at det skal fungere. Jo flere brukere, jo mer musikk er det mulig å legge til i biblioteket.

Både tilgjengelighet og brukervennlighet er faktorer som er viktig for å skape suksess med en musikkstrømmetjeneste. Mennesker vil høre på musikk når og hvor som helst, og med Spotify kan du gjøre dette til en realitet ved å ha et abonnement. Med at ulike plattformer som datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett støttes av Spotify blir tilgjengeligheten større.

I forhold til mange av sine konkurrenter scorer Spotify høyt på brukervennlighet. Det er enkelt å finne frem, desktopen ser omtrent lik ut på alle teknologiske verktøy, og du har muligheten til å velge mellom over 40 millioner sanger.

Noe Spotify har vært veldig bra på, og som jeg personlig tror har skapt suksess, er at de hele tiden holder fokus på å utvikle et eget produkt, uten å herme etter konkurrentene. Differensieringspunkter er viktig for å kunne skille seg fra konkurrentene, og her har Spotify truffet hode på spikeren i mine øyne.

Bildekilde: http://www.scdn.co/i/landing/family-uk/open_graph_facebook.png
Referanser:

Blanco, Xiomara (2016) Spotify, Apple Music, Tidal, Amazon Music Unlimited and Google Play Music: Which music streaming app is right for you? URL: https://www.cnet.com/how-to/best-music-streaming-service/

Fried, Jason & David Heinemeier Hansson (2010) Rework. Crown Business of the Crown Publishing Group.

Krokan, Arne. (2010) Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Cappelen Akademiske forlag.

Spotify (u.å) About us. URL: https://www.spotify.com/pt/

Wikipedia (2017) Freemium. URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Freemium

Wikipedia (2017) Spotify. URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Spotify

Wikipedia (2017) Pandora. URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Pandora_Radio#Internet_radio_competitors

 

Brutal leder eller en innovatør?

Vi har alle jobber med en eller annen leder i løpet av livet, og jeg har hatt flere ledere med ulike lederstiler gjennom min arbeidskarriere, men det er en av dem som har stukket seg ut. Jeg har jobbet for personen ved flere tilfeller, og har lært mye om hva det vil si å være en leder. Denne personen har det jeg vil kalle en brutal lederstil, men jeg har aldri sett noen som har så stor respekt fra sine ansatte.

Lederen er både direkte, ærlig, konkret og avvisende til tider, men har den største omsorgen for sine ansatte. “Det er de ansatte som skaper bedriften”, har personen sagt ved flere tilfeller. Ansatte har blitt “kalt inn på teppet”, men med muligheten for en ny sjanse om de endrer på problemet. Det virker som at det alltid ligger en baktanke, en misjon, bak ordvalg og væremåte når lederen snakker med sine ansatte og samarbeidspartnere.

Og i senere tid har jeg selv tenkt tilbake på personen som et forbilde for min lederstil og væremåte overfor folk man leder. Denne lederen har til tider samme lederstil som en annen velkjent leder, Jack Welch.

Bildekilde: http://www.portaldalideranca.pt/images/demo/jw.jpg

Jack Welch er en av de mest innflytelsesrike forretningsmennene i vår tid. Han gjorde stor suksess med General Electric (GE), men blir også sett på som en brutal forretningsmann. I 1999 ble han kåret til det 20. århundrets sjef av Fortune Magazine, og det er sagt at han er en innovatør innen unike lederstiler og strategier. Men hva er det Jack Welch mener er det største problemet med forretningsverden i dag?

John Francis “Jack” Welch Jr. ble født 19. november 1935, i Massachusetts, USA. Han er utdannet kjemisk ingeniør, og har en PhD i emnet fra universitetet i Illionois. Store deler av sin yrkeskarriere var han hos GE, hvor hans første jobb var junior, kjemisk ingeniør. Han jobbet seg oppover i systemet og fra 1981 til 2001 var han styreformann og direktør for selskapet, og økte selskapets verdi med 4000%.

 

Jack Welch´s reise i General Electric

Åtte år etter at Jack startet i GE som kjemisk ingeniør ble han viseadministrerende for GE´s plastavdeling. I 1971 gikk han over til samme stilling, men på metallurgisk og kjemisk avdeling. To år senere ble han innhentet til hovedkontoret og fikk jobben som sjef over strategisk planlegging.

Welch ble den yngste styreformannen og direktøren i GE´s historie i 1981. Denne posisjonen hadde han i 20 år, hvor han utviklet GE til å bli verdens mest verdifulle selskap.

BIldekilde: http://www.powderbulksolids.com/sites/powderbulksolids.com/files/news/images/GE.jpg

 

 Welch som sjef

Jack Welch er kjent for å være en ærlig og tøff sjef som ønsket å ha et uformelt forhold til sine ansatte. Et uformelt forhold mellom seg selv og sine ansatt, og de ansatte seg imellom var noe han strebet etter. Det åpnet opp for en mer oppriktig kommunikasjon hvor ideer kunne blomstre, og de ansatte tok mer ansvar og vokste.

Ingen av Welch´s ansatte fikk kalle han “Mr. Welch” eller “Sir”. Han ville at de skulle kalle han Jack, da han mente at dette skapte et mer uformelt forhold som resulterte i at de ansatte var mer oppriktige.

Personer, ledere, avdelinger og utstyr er alle en del av en bedrift, og får å bidra til å utvikle selskapet i en positiv retning er det viktig at alt og alle har sin plass, og vet hva deres oppgave er.

I sine første år kuttet Welch 100.000 stillinger og la ned flere underliggende selskap som ikke ga noen fortjeneste, samtidig som han beholdt fabrikker og diverse bygninger. Mange vil nok si at det var brutalt, men han trodde at det gjorde de gjenværende ansattes jobb mer sikker, og at bedriften var sikret en bedre fremtid med vekst og utvikling.

De gjenværende kunne gjøre jobben like bra som de han sparket. Han så potensialet i de resterende ansatte og valgte å gi dem mer ansvar i stede for å ha et overskudd av ansatte i bedriften. Men det var handlinger som dette som gjorde at han har fått kallenavnet “Neutron Jack”, som refererer til en nøytronbombe.

Jack sparket, som sagt, mange ansatte, men han gav dem alltid grunn(er) til hvorfor, og hva de kunne forbedre til eventuelle fremtidige jobber. Det ble alltid gjort en evaluering av deres prestasjoner før de skulle forlate arbeidsplassen. Welch har sagt at det er de mest feige lederne som ikke lar de ansatte vite hvor de står, og hvordan de presterer i sitt arbeid.

Ved å løse så mange ansatte fra sine posisjoner og å selge utstyr og bygninger som ikke var lønnsomme, sparte GE flere billioner dollar, som Welch valgte å investere i nye satsninger, og til å utvikle bedriften inn i fremtiden.

Bildekilde: http://www.wesleyancollege.edu/images/sixsigmacircle_24184.jpg

På 1990-tallet implementerte Jack Welch Six Sigma-programmet hos GE, et program utviklet av Motorola og Allied-Signal (som i dag heter Honeywell). Programmet skulle maksimere fremstillingsprosesser gjennom å minimere produksjonen av ineffektive og mangefulle enheter. Six Sigma var en stor investering på den tiden som førte til utgifter i utdanning og oppfølging, men som til slutt resulterte i store inntekter og produkteffektivitet.

Dette programmet var bare begynnelsen. Welch implementerte flere elektroniske løsninger i bedriften som gjorde dem mer effektiv og lønnsom. Og om noe ble testet og brukt i en del av GE, og det fungerte, ble det også implementert i resten av bedriften.

 

“Lederskapsstilen må endres”, i følge Jack Welch

I følge Jack Welch er det store problemet i forretningsverden i dag ledere og sjefer, og deres lederstiler. Han mener at utfordringen for mange ledere i store og små bedrifter i dag er at er at de har problemer med å skape en bedriftskultur der alle vet hvordan ting skal gjøres og hvordan bedriften fungerer.

Mange i sjefsposisjoner rundt om i verden unnviker å ta vanskelige valg. Dette går ikke bare ut over bedriften, men også de ansatte som lederne prøver å beskytte fra begynnelsen av. Vi kan ta et eksempel. En ansatt som har jobbet for en bedrift i 20 år blir sparket, og vil gjerne vite hvorfor akkurat han mister jobben. Sjefen forteller årsaken, og den ansatte blir nærmest irritert da han aldri har fått vite om dette problemet på et tidligere tidspunkt i sin arbeidskarriere, som for eksempel under medarbeidersamtaler.

Bildekilde: https://www.linkedin.com/pulse/jack-welch-master-transformational-leadership-theory-ródenas-cobo

Poenget, som Jack Welch også drar frem, er at om man takler problemet allerede når det skjer, og helst før, vil det finnes løsninger som man ikke får frem ellers. Ærlighet er viktig i en bedrift for å skape utvikling og vekst. Og som mange bruker å si “ærlighet varer lengst”.

I flere artikler som man leser om Jack og hans lederstil, trekker han frem ordet “candor“, som betyr oppriktighet på norsk. Han mener at oppriktighet er nøkkelen til alt. Hver ansatt har krav på en ærlig, forståelig og jevnlig tilbakemelding for å kunne gjøre så god jobb som overhode mulig.

Bildekilde: https://prodimage.images-bn.com/pimages/9780060753948_p3_v4_s550x406.jpg

Temaet oppriktighet er mye diskutert i hans bok, “Winning“. Et sitat fra boken er:

” I would call lack of candor the biggest dirty secret in business. It basically block smart ideas, fast actions, and good people from contributing all the stuff they´ve got. It´s a killer.” 

For mange bedrifter i dag er det det finansielle eller produktet som er det viktigste, men for Welch er det de ansatte. De ansatte er byggesteinene i en bedrift, og bedriften er bare så sterk og solid som de som driver den. Jack gjorde dette til realitet hos GE, og bygde opp sterke, kompetente team som skapte vekst og utvikling.

Jo, han sparket flere tusen ansatte i løpet av sin tid som direktør, men han ga også de som var igjen goder og ros for sitt gode arbeid. Han hadde en modell som blir kalt “20-70-10” som han fulgte under sin tid som leder. De ansatte ble rangert årlig på sitt arbeid, og de 20% som lå øverst på rangeringen fikk belønninger, goder og bedre stillinger. De 10% som lå nederst fikk sparken, mens de 70% i midten var de som var vanskeligst å jobbe med, mente han. Han mente at med de 70% i midten var det viktig å ha en åpen kommunikasjon med klare retningslinjer og målsettinger som gjorde at de kunne heve seg i sitt arbeid. Mange vil si at denne modellen er brutal, men om vi ser på GE, så fungerte det sett fra bedriftens visjoner og mål. Resultatet var at selskapet alltid bestod av de beste arbeiderne.

For Welch var det viktig å la de ansatte få utvikle seg og lære. Det i neste steg gjorde at han også lærte av dem.

«Getting every employee’s mind into the game is a huge part of what a CEO job is all about. Taking everyone’s best ideas and transferring them to others is the secret. There’s nothing more important»

Hele 60% av Welch´s tid ble brukt på de ansatte og å arbeide med HR. Denne jobben var nummer 1 i følge han selv, og om du ser videoen under, vil du kanskje forstå det hele litt bedre.

Ledere må være mer målbevisste i sin satsning, og foreta målsettinger sammen med resten av bedriften og deres ansatte for å kunne skape noe stort og suksessrikt.

For mange ledere står integritet, riktig tankegang og kunnskap høyt oppe på listen over egenskaper en leder og sjef burde ha. Jack Welch har, sammen med sin kone Suzy Welch, beskrevet fem essensielle egenskaper de mener er viktig hos en leder:

  1. Positiv energi – Det å kunne ha en positiv holdning og energi gjennom både gode og dårlige tider. 
  2. Evnen til å spre positiv energi – Det å kunne spre positiv energi til kollegaer og samarbeidspartnere for et bedre arbeidsmiljø.
  3. “Edge” – Det å ha evnen til å ta vanskelige avgjørelser, ikke bare si “kanskje”. 
  4. Ferdigheter til å gjennomføre – Rett og slett, få ting gjort.
  5. Lidenskap – Det å bry seg om og ha tro på ideer, ansatte og bedriften.

Flere av disse egenskapene er nok de vi kaller iboende hos mennesker. De er en del av ens personlighet og vanskelig å få til om det ikke ligger naturlig for en. Men egenskaper som “edge” (med mangel på en god oversetting) og ferdigheter til å gjennomføre er noe som kan læres. Det gjelder bare at ledere får muligheten til å utøve disse egenskapene og trene dem opp.

Welch mener at mange av bedriftene i dag blir ledet med for mye byråkrati. Det var denne byråkratien som nesten fikk Welch til å forlate GE selv en gang i tiden. Selv kuttet han byråkratiet raskt når han tok over som styreformann og direktør hos GE. Det hadde ingenting i hans bedrift å gjøre.

 

Jack Welch – en brutal leder eller en innovatør?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri hadde hørt om Jack Welch tidligere, og da vil jeg enda si at med en samboer som er over middels interessert i lederskap og økonomi, kjenner jeg til mange innenfor bransjen. Men jeg finner hans ord om lederskap og handling høyst interessant, og har sugd til meg hva jeg kan av informasjon om akkurat dette.

Vi ser også i dag at flere og flere bedrifter verden rundt har gjort det samme som meg, og mange har adoptert det som i dag blir kalt “The Welch Way” inn i sine bedrifter. I mine øyne er han en innovatør, noe jeg også vil si om lederen jeg tok fram i innledningen. De er begge brutale ledere, men med innovative løsninger som skaper vekst og framdrift i bedrifter.

Welch gjorde stor suksess og økte GE´s verdier enormt. Innsparinger, aksjer, inntekter, og andre verdier gikk i pluss. GE lå med en markedsverdi på 410 billioner dollar når Jack Welch forlot selskapet. Og ja, mange mener fortsatt den dag i dag at hans lederstil og strategier var, og er, brutale, men jeg vil si at de fungerer. Det er slik en leder skal være. Jeg avslutter innlegget med et sitat fra Jack Welch som i alle fall jeg skal ta med meg videre.

Bildekilde: http://quotez.co/wp-content/uploads/media/control-your-own-destiny.jpg

 

Referenser:

GE (u.å) Jack Welch. URL: https://www.ge.com/about-us/leadership/profiles/john-f-welch-jr

LinkedIn (u.å) Jack Welch. URL: https://www.linkedin.com/in/johnfwelch/?trk=pulse-det-athr_prof-art_ftr

Lorenzetti, Laura (2015) Jack Welch says doing these 2 things will get you a big promotion. URL: http://fortune.com/2015/06/11/jack-welch-career-advice/

Reference for Business (u.å) Jack Welch 1935 – . URL: http://www.referenceforbusiness.com/biography/S-Z/Welch-Jack-1935.html

Welch, Jack  (2016) Former GE CEO Jack Welch says leaders have 5 basic traits — and only 2 can be taught. URL: http://www.businessinsider.com/former-ge-ceo-jack-welch-says-leaders-have-5-basic-traits-and-only-2-can-be-taught-2016-5

Wharton University (2005) Want to Win? Here’s Some Practical Advice from Jack Welch. URL: http://knowledge.wharton.upenn.edu/article/want-to-win-heres-some-practical-advice-from-jack-welch/

Wikipedia (2017) Jack Welch. URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Jack_Welch

 

Nettverkseffekter og Facebook

I dette innlegget vil jeg ta for meg nettverkseffekter. Jeg ønsker å forklare hva nettverkseffekter er og hvordan det fungerer i forhold til våre omgivelser og hverdag. Nettverkseffekter er under stadig utvikling, og konsekvensene av fenomenet er både positive og negative. Jeg kommer til å gå nærmere inn på disse. 

Facebook er det beste eksemplet på nettverkseffekter. Etter å ha snakket mer i detalj om fenomenet, vil jeg se på hvilken effekt nettverkseffekter har hatt på Facebooks vekst og utvikling.

Bildekilde: https://utavboblen.wordpress.com/2014/04/30/nettverkseffekter-og-facebook/

Hva er nettverkseffekter, og hvordan virker de? 

I dagens samfunn handler mye om delt informasjon og kunnskap via Facebook, Instagram, Snapchat, reklame, hjemmesider og blogger. I tidligere industrisamfunn var det ofte produktet som var i fokus, men i dag er det absolutt kunden som har tatt denne posisjonen. Vi er opptatt av hva andre kjøper, hva de trykker tommel opp på, hva de mener om produktet og den delt informasjon.

Vi har flere som benytter seg av Internett for å skaffe suksess og framgang. Mange er i dag eksperter på sosiale medier, og vet nøyaktig når, hvordan og hva de skal dele for å skape interesse i ulike mediekanaler. Men hadde vi ikke hatt et nettverk å dele all kunnskap og informasjon på hadde det ikke vært mulig med den samme “gratis” suksessen.

Nettverkseffekter, eller positive nettverkseksternaliteter, kan vi forklare som at når to eller flere mennesker kommuniserer med hverandre kan det skape virkninger for dem selv og utenforstående. Med andre ord er det en ringvirkning med positive resultat for de som har tjenesten og/eller de som bruker den.

Bob Metcalf hadde flere teorier om nettverkseffekter. Han mente at nytten av nettverket er en funksjon av antall mulige koblinger. Det ble derfor også sagt at nytten av å være en del av et nettverk også vokser eksponensielt med antall deltakere av en spesiell tjeneste. Dette kalles derfor Metcalfs lov.

Og ser vi på et digitalt nettverk, som er en del av n-samfunnet, er egendrevet vekst et grunnleggende trekk for denne type nettverk. Increasing returns vil for eksempel hjelpe med å øke fortjenesten når et digitalt nettverk vokser. Grensekostnaden vil være meget lav. Altså produksjonen av én enhet til av en tjeneste vil ikke koste spesielt mye, som igjen fører til økning i incentiver for utvidelse i nettverkene. For en person som tilbyr digitale tjenester vil increasing returns skape incentiver for teoretisk sett uendelig vekst.

Ved hjelp av digitale tjenester vil mersalg og fortjeneste bli større for mange på grunn av at transaksjonskostnadene i stort sett er fraværende.

Om vi tar for oss Facebooks Messenger, som stort sett alle i Skandinavia har på sin telefon. Hvis jeg er den eneste som har Messenger vil det ikke være mye nytte i applikasjonen. Jeg har ingen andre å kommunisere med og nettverket blir verdiløst. Men om en annen person skaffer Messenger vil jeg kunne ta kontakt med denne personen via meldingsapplikasjonen. Det blir da en toveis kommunikasjon. Om da flere personer skaffer Messenger vil vi kunne kommunisere med alle disse menneskene verden rundt, uten hindring.

Hvis vi ser på figuren under kan vi se at fem personer med applikasjoner vil skape ti forbindelser. Ti personer skaper 45 forbindelser, mens 15 medlemmer vil skape 105 forbindelser. Antall forbindelser mellom deltakere i et nettverk vokser ofte raskere enn antall deltakere, og dette er utgangspunktet for nettverkseffekter. Det hele kan forklares med Metcalfs lov som ble beskrevet ovenfor.

Bildekilde: https://paeliassen.no/tag/samhandling/

Man kan skape nettverkseffekter på ulike måter. I dette innlegget skaper jeg det med å sette inn hyperlinker som gjør at jeg sprer og deler annen informasjon enn den jeg selv har skrevet. Det blir en aktiv deling av informasjon, som kan skape vekst for både meg selv og de jeg linker til.

Verdien for mennesker i et nettverk vil alltid øke i takt med antall medlemmer i nettverkets helhet. Verdien vil også kunne øke med ratingsystemer og kunders tilbakemeldinger.

Tidligere var det ganske normalt at nettbutikker var en enveis kommunikasjon, hvor kunder handlet sine produkter, og det var det. I dag skaper også nettbutikkene nettverkseffekter. De har begynt med feedback-systemer som gjør det mulig for dem å kommunisere med kunden og omvendt. Her kan kundene legge igjen vurderinger av hjemmesiden, kjøpeprosessen og hele opplevelsen av deres butikk, samt kritikk. Feedbacken vil da fungere som en tilbakemelding til selgerne, og som råd til neste kunde. Med dette skaper også nettbutikker i dag nettverkseffekter.

 

Konsekvensene av nettverkseffekter

Med en så stor vekst, spesielt i det digitale nettsamfunnet vil det finnes både positive og negative konsekvenser av nettverkseffekter.

Om vi ser på nye produkter som ønsker å komme inn på et marked, vil det teoretisk sett ikke være vanskelig for dem å komme inn på markedet, men utfordringen vil være å skape kritisk masse av tilbud og brukere for å kunne bli på markedet. Det er relativt enkelt å lage tjenester som Finn.no, Facebook og Nelly.com, men det vanskelige er å få brukerne av disse nettstedene til å velge det nye over det gamle. Dessverre tror jeg at mange av oss er vanedyr og trives med våre faste produkter.

Bildekilde: http://www.karimetteborgas.no/wp-content/uploads/2017/04/klode.png

Mange tjenester blir standardisert, og gratis. Inntekten kommer fra annonsører og andre avgiftsbelagte tjenester, som for eksempel Facebooks Workplace.

Nettverkseffekter skaper i mange tilfeller bedre markedsforståelse hos tilbydere. Det gjør det enklere å reklamere for sine produkter, og vite hvordan markedet rører på seg. For eksempel kan gamle produkter bli “nye” igjen ved å skape en reaktualisering. Ved å assosiere dem til nye produkter, vil de kunne gjøre et comeback på markedet, ved det rette tidspunktet. Et eksempel er polaroid kamera. Det ble først lansert i 1963, men ble reaktualisert rundt 2008 når fotografering, blogging og egen markedsføring ble mer aktuelt for privatpersoner.

I tillegg til å kunne gjøre gamle produkter “nye” er det også enklere å få tak i det sære. For eksempel er det nok ikke mange som er interessert av Ernest Hemingways bøker i dag, men på grunn av “den lange halen” vil de som er spesielt interesserte få tak i bøkene på for eksempel Amazon, like enkelt som de får tak i bestselgerne til J.R.R. Tolkien.

Amazon er et godt eksempel på “the long tail”-fenomenet. De får størstedelen av sin fortjeneste fra de sære produktene. Om det ikke hadde vært så for bøkene med liten etterspørsel, hadde de ikke hatt så mange enheter å fordele alle kostnadene på. Det vil også si at de skalaøkonomiske effektene av produktsjonssystemene hadde vært større om det ikke var for den lange halen.

Nettverkseffekter bidrar ofte til “gratis” vekst fordi det er lønnsomt med flere deltakere. “Word of Mouth” vil være avgjørende for mange tjenesters suksess eller nedgang. Med å ha en digital verdensdugnad vil flere tjenester gjøre suksess og flere deltakere av nettverkene vil få tilgang til kunnskap, informasjon og utdannelse.

Bildekilde: https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcTUPQ3Lo6aUFkMmZTHzj2oq0DROw2sqqFEe5kFhH542me-p41EK

En siste konsekvens av nettverkseffekter er at enkelte tjenester vokser mer enn andre, som igjen skaper et naturlig monopol. En av de største tjenestene i verden er et naturlig monopol, nemlig Facebook.

 

Facebook er det beste eksemplet på nettverkseffekter

Bildekilde: www.facebook.com

I 2004 skapte Mark Zuckerberg, Eduardo Saverin, Andrew McCollum, Dustin Moskovitz og Chris Hughes det som var begynnelsen på det sosiale mediet Facebook. Det var  opprinnelig et sosialt nettverk for for studenter på Harvard Universitet i USA, hvor man fikk opp to studenters bilder og skulle velge hvem som var den “hotteste” av de to.

Men nettstedet utviklet seg til et sosialt nettverk hvor man kunne lage sin egen profil med selvvalgt profilbilde. Nettverket spredte seg til andre universitet i USA og i 2006 var Facebook et allment kjent sosialt nettverk. Tre år senere ble Facebook kåret til verdens største sosiale nettverk med hele 350 millioner brukere mot slutten av 2009. I dag har de ca 2 milliarder brukere verden rundt hver måned og er fortsatt et nettverk i vekst. I dag er det heller ikke bare rettet mot universitetsstudenter, men har alle som sin målgruppe.

I 2007 gjorde Facebook et paradigmeskifte, og offentliggjorde kildekoder og databaser. Det ble da mulig for andre tilbydere å skreddersy sine løsninger ut mot sine kunder. Facebook ble en hovedplattform for kommersielle aktører og det ble en viktig arena for markedsføring. Samtidig økte funksjonaliteten av nettverket.

Bildekilde: https://cdn.pixabay.com/photo/2016/04/17/00/42/facebook-box-1334045_960_720.png

Facebook har gjort stor suksess. I 2007 endret både organisasjonsmodellen og forretningsmodellen seg. De laget, som sagt, en åpen plattform hvor andre kunne utvikle egne plugin-moduler som de selv kan tilpasse sine formål, og skape sine egne programtillegg. Plugins kan igjen benyttes av andre nettsted eller utviklere som et verktøy til å skape sosiale og personlige opplevelser. Ved hjelp av våre kommuniserte preferanser kan programtilleggene dele disse i våre mange nettverk, i og utenfor Facebook, som igjen skaper en nettverkseffekt. Ved å åpne opp plattformen til andre resulterte det i samarbeid for Facebook med mange andre aktører.

Facebooks forretningsidé er enkel: “brukeren skaper innholdet”. Dette gjør at transaksjonskostnader blir lave, da all informasjon deles blant medlemmene. Facebook er i dag en gratis tjeneste, men tjener fortsatt enorme penger. Det meste av det kommer fra annonser og spill, som det gjør for mange digitale tjenester i dag.

Bak Facebooks suksess ligger det selvfølgelig en brilliant forretningsidé, men jeg tror også at tidspunktet for lanseringen hadde mye å si for utvikling og vekst av Facebook som sosial mediekanal og nettverk. Timing is everything. De hadde ingen større konkurrenter som kunne mål seg med deres fremgang. Myspace var nok det største sosiale nettverket på den tiden, men de klarte ikke å henge med i utviklingen av sosiale medier.

I tillegg kom Smartphones som gjorde det enklere for mange å holde kontakt med sine nettverk via applikasjoner på sin mobiltelefon. Facebook var tidlig ute, og allerede i august 2007 hadde de lansert en app til iPhone, bare to måneder etter at telefonen var ny på markedet. Dette gjorde at Facebook fikk mye makt innenfor sitt område – sosiale nettverk.

Bildekilde: https://utavboblen.files.wordpress.com/2014/04/4461329-un-bug-sur-facebook-publie-t-il-les-messages-prives.jpg

Vi kan trekke inn Matcalfs lov når vi ser på nettverkseffekter og Facebook. Ved å være en del av store nettverk vil nytten være større, enn ved å være en del av små nettverk. Vi kan her trekke paralleller til at Facebook er et nettverk fortsatt i vekst, mens MySpace har blitt utkonkurrert og har i dag ikke mer enn 100 millioner brukere verden rundt.

I dag er Facebook enda under stadig utvikling, og med applikasjoner som Instagram og Messenger vil nettverkseffektene bli større og tilgangen enklere, uansett hvilket teknologisk verktøy du har – mobil, PC eller surfebrett.

 

Konklusjon

Nettverkseffekter er alfa og omega i dag når det kommer til å gjøre suksess på det digitale markedet. Store aktører blir større, og mindre aktører kan vokse. Selvfølgelig har de store aktørene flere fordeler. Deres informasjon og kunnskap spres mye raskere på grunn av et stort nettverk, mens de mindre aktørene kan har større problemer med å spre informasjon. De blir mer avhengig av en spesifikk kundebase for å kunne dra nytte av nettverkseffektene.

Nettverkseffekter er spennende, og klarer markedet å forstå disse i dag kan de man skape noe stort. Det er en vekst som “skaper seg selv” med at det finnes mange deltakere i nettverket, som igjen sprer informasjonen videre.

Nettverkseffekter er for det meste positivt, men et dårlig rykte eller en dårlig situasjon kan også spres i rekordfart, og derfor være slutten for en tjeneste eller produkt. Så fordeler og ulemper finner vi med alt. Men jeg vil si at det finnes flere fordeler enn ulemper med nettverkseffekter.

Verden blir mindre, mye på grunn av nettverkseffekter og spredning av informasjon. I dag kan jeg sitte her i Lisboa, ringe gratis til min mamma hjemme i Norge, via Messenger eller Skype, ha kontakt med venner fra mitt utvekslingsår i USA på Facebook, samtidig som jeg kan kjøpe ostepulver på eBay til min ukentlige craving for Mac´n´Cheese.

Bildekilde: http://bloggfiler.no/norove.blogg.no/images/552082-7-1275753054103.jpg

 

Referanser

Krokan, Arne. (2010) Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Cappelen Akademiske forlag.

Krokan, Arne (2014) “Nettverkseffekter og increasing returns”, Krokans blogg, URL: http://www.krokan.com/arne/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/

Statista (2017) Number of monthly active Facebook users worldwide as of 2nd quarter 2017 (in millions). URL: https://www.statista.com/statistics/264810/number-of-monthly-active-facebook-users-worldwide/

Wikipedia (2017) Facebook. URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Facebook

Wikipedia (2017) Myspace. URLhttps://no.wikipedia.org/wiki/Myspace

 

AdWords – Det ledende annonsesystemet

I dette innlegget vil jeg ta opp hva AdWords er og hvordan det fungerer. Jeg ønsker også å finne ut hvem som er de store brukerne av AdWords i Norge i dag. I tillegg kommer jeg til å se på mulige konsekvenser av Google-produktet for annonsører, medieindustrien og reklamebyråer.

Valget av oppgave var enkelt da AdWords er et av Googles største produkter og inntektskilde, noe som gjør det interessant i seg selv. Men også fordi AdWords er en stor del av den digitale hverdagen, både for de som jobber med digital markedsføring og alle andre som bruke Google. Vi ser at mennesker ikke bruker Internett bare til underholdning og informasjon lengre, men også til å finne hjelp til alle mulig aspekter av deres liv. Annonser på sider som Google vil dermed gjøre en bedrift mer synlig. 

Kilde: http://www.cursodeadwords.org/wp-content/uploads/2015/02/wordle_2.bmp

Hvordan fungerer AdWords?

AdWords er et annonsesystem skapt av Google i 2000. Her kan små og store bedrifter tilpasse annonsen sin mot spesifikke målgrupper ved hjelp av søkeord, personlighet og geografisk område. De kan velge om de vil nå ut til folk som søker på Internett, mobil, surfebrett, eller alle tre. Og for de aller fleste bedrifter er dette en investering. Ved hjelp av Google AdWords vil mange bedrifter få nye besøkende, en bredere kundebase, gjentatte besøk og forhåpentligvis økt omsetning. 

En AdWords-annonse kan inneholde en overskrift på maks 30 tegn, to tekstlinjer med 35 tegn i hver linje og en URL som inneholder maks 40 tegn.

Som nevnt bruker du ulike søkeord, etter å ha gjort en søkeordsananlyse, for at personer enkelt skal finne din annonse og det de faktisk søker etter. Du tilpasser dine søkeord etter ditt produkt eller tjeneste. Om du som lokal bedrift ønsker å være mer synlig på Google kan du ved hjelp av AdWords komme opp over søkeresultatet når folk i ditt land, område, by eller tettsted søker på ord som har med ditt produkt eller tjeneste å gjøre. Du kan til og med bestemme når på dagen annonsen din skal være mest synlig.

Ved hjelp av AdWords vil folk raskt kunne hente inn den informasjonen de søker, og oftest vil annonsene være positiv informasjon for kundene, og en mulighet for salg for annonsørene.

Din annonse vil være synlig over søkeresultatet, og i høyre marg om ønskelig som vist på bildet under. De vil være merket med ordet “annonse” eller “ad” på engelsk.

Kilde: https://neilpatel.com/wp-content/uploads/2016/03/image01-32.png

Ved bruk av annonsesystemet kan din annonse også vises på andre sider enn Google, sider som er relatert til ditt produkt eller din tjeneste. Om du for eksempel er frisør, kan annonsen din vises på sider som selger hårstylingprodukter eller på nettstedet til et skjønnhetsmagasin. Dette skaper mer synlighet og større sjanse for nye besøkende til ditt nettsted.

Basert på hvor mye annonsørene byr per klikk, hvor god annonsen er grafisk og hvor god nettstedet er, vil det lages en liste med søkeresultat. Det vil si at jo bedre kvalitet, jo lengre opp på listen med søkeresultater havner du.

Det finnes fire ulike typer annonser som bedriftene kan velge mellom:

  1. Søke-annonser – tekstbaserte annonser  som vises over søkeresultatet.
  2. Banner-annonser – mer grafisk annonser og du kan finne fire ulike typer.
  3. Video-annonser er basert på YouTube 
  4. App-annonser er tilpasset iOS- og Android-brukere som søker på Google.

Det er gratis å registrere seg hos AdWords. Her er det PPC – eller Pay-Per-Clicks – som gjelder. Det vil si at du betaler bare når noen klikker på din annonse, ringer deg ved å trykke på telefonnummeret i annonsen din eller besøker nettstedet ditt. Med andre ord betaler du når annonsen din gir resultater. Bedriftene kan selv bestemme og justere beløpet de er villig til å betale per klikk. De kan også bestemme pris per dag. Når maksimumprisen er nådd, vil annonsen forsvinne resten av dagen, men være synlig igjen neste dag. Bedriftene har altså full kontroll på alle utgiftene som angår Google AdWords.

I AdWords-oversikt får du opp statistikk på ditt nettsted og kostnadene, som vist på bildet under. Her kan du se at den blå linjen er antall klikk, og den røde linjen er kostnaden for bedriften. Ved hjelp av statistikken kan du enkelt justere annonsen for å få ønskelig resultat.

Kilde: https://megalytic.com/blog/previewing-the-new-google-adwords-interface

Det finnes mange fordeler med å bruke AdWords. Jeg har allerede nevnt noen: synlighet og kontroll. Andre fordeler kan være tilgjengelighet og relevans. Din annonse vil være tilgjengelig for din målgruppe pluss eventuelle nye kunder som søker på ditt produkt eller tjeneste. Ved å bruke Google AdWords kan du være mer målrettet i din markedsføring. Du kan enklere se om kampanjen er suksessfull eller ikke, og som sagt justerer den deretter. AdWords kan være nøkkelen til å ekspandere din kundebase, og markedsføre din bedrift på Internett.

Men selv om en kunde klikker seg inn på ditt nettsted på grunn av annonseringen på Google, er det ikke sikkert at det leder til kjøp. Her har AdWords bygd opp en remarketing-kampanje i sitt system. En slik kampanje er laget for å få kundene tilbake til din side. Jeg går inn og søker på reiser til Alpene på Google, og besøker STS Alpereiser sin hjemmeside, men bestemmer meg for å vente med å kjøpe skireisen min. Neste dag er jeg inne på en avis og leser nyhetene. Mens jeg scroller ned, kommer det opp en annonse fra STS Alpereiser om skireiser. Dette er remarketing, og det er en fantastisk måte å påvirke kundene på.

Google AdWords er det ledende annonsesystemet i verden i dag, men har konkurrenter som Bing og Facebook som sakte, men sikkert jobber seg oppover på listen. Annonsering er en stor del av markedsføringen for en bedrift, og synlighet blir mer viktig for å beholde kundene og for å få inn nye kunder. Dermed tror jeg at konkurransen kommer til å bli stor, og andre selskaper enn Google, Bing og Facebook kommer med på listen over annonseringssystem.

Som en liten oppsummering kan du se på filmen under for et kort innblikk i hva Google AdWords er.

AdWords i Norge

AdWords er stort i hele verden, og har fordeler for både små og store bedrifter. I Norge kan vi finne mange brukere av AdWords. Ved å utføre søk på diverse produkter og tjenester, kommer det frem at mange bedrifter i Norge bruker AdWords. Det jeg la merke til, var derimot at de fleste som bruker Google-produktet er nettbutikker. 

Jeg kan forstå hvorfor så mange bruker AdWords. Det er en allsidig annonseplass. Google har mange brukere daglig, og alle har et behov som skal fylles. Ved hjelp av annonsering og spesifikke søkeord kan man skaffe nye kunder. For norske bedrifter, spesielt litt mindre bedrifter, kan verktøyet hjelpe dem til større synlighet i sin by eller område. 

I 2015 gjorde Topdog en undersøkelse for å se hvem som bruker mest penger på Google AdWords i Norge. Undersøkelsen ble utført ved at 106 millioner nøkkelord blir fulgt, og de sjekker hvor stor synlighet annonsene har når de overvåkes. Listen bør tas med en klype salt, da analysene kan variere og endre seg raskt.

Listen over de 10 største AdWords-annonsørene i Norge i 2015:

  1. Booking.com
  2. Banknorwegian.no
  3. Finn.no
  4. Trivago.no
  5. Hotels.com
  6. Telenor.no
  7. Gjensidige.no
  8. Santanderonline.no
  9. Netcom.no
  10. Microsoft.com

Publisert 10.08.2015

Som dere ser, finnes det flere ulike bransjer som bruker Google AdWords i Norge, og det blir mer og mer populært.

 

Mulige konsekvensene av AdWords

AdWords gjør det enklere for annonsørene. Det er enklere å kontrollere utgiftene med at de selv kan bestemme budsjettet, og hvor mye penger de skal bruker per dag. I tillegg får de statistikk over egne annonser som viser hvor mange klikk de har per dag, uke, måned eller år, og hvor mye det koster. Dette er vist i et av bildene lengre opp i innlegget. Ved hjelp av statistikken og AdWords generelt kan de enklere justere og endre sine annonser om det ikke har ønskelig effekt.

Annonsesystemet kommer stadig med nye oppdateringer og utvides hele tiden. Senest i fjor kom muligheten for å koble annonsene opp mot e-mail og kundelister hos bedriftene.

Om vi ser på negative konsekvenser av AdWords for annonsørene, vil vi se at det kan bli vanskeligere å holde alt oppdatert. Digital markedsføring skal være oppdatert døgnet rundt. Kundene som ikke har mulighet til å komme til butikken, vil nok da sjekke nettstedet for produktet eller tjenesten, og det kan de gjøre 24/7. Det blir også flere og flere kanaler man kan markedsføre seg på. Og her må annonsørene henge med for å kunne nå ut til sin målgruppe, og for å få nye kunder til sitt nettsted. I følge Christian Rudolf, i artikkelen om Norges største AdWords-annonsører, vil annonsene bli dyrere for hvert år som går. Han mener at annonsørene må være forberedt på at prisen kan stige med opp til 10% hvert år.

Kilde: https://1t314q1q8xdj2dn9ng3i1it6-wpengine.netdna-ssl.com/wp-content/uploads/2014/12/google-adwords-agency.png

Vi ser at flere og flere reklamebyråer spesialiserer seg på annonsesystemet, og bruker det aktivt for å skaffe nye kunder. Reklamebyråene har fått en mindre eller annen rolle i markedsførings-miljøet i dag, og må endre forretningsmodellene sine for å kunne skaffe nye kunder. Digitale tjenester blir mer populært, og flere bedrifter vil henge med i den digitale utviklingen. Jeg tror at mange bedrifter begynner selv med Adwords. Det er gratis og enkelt å begynne med, men ut fra mitt synspunkt etter å ha satt meg inn i annonsesystemet, merket jeg at det er ganske vanskelig og komplekst å gjøre selv. Dette burde reklamebyråene utnytte ved å spesialisere seg på AdWords, for å videre kunne hjelpe annonsørene med sine annonser.

I dag kan man inngå avtaler med Google Partners for å sertifisere seg i Google AdWords. Reklamebyrå kan ta rollen som mellommann mellom en utvikler og leverandør som Google, og annonsørene selv, som ønsker hjelp og råd til sine annonser. Vi kan i dag finne AdWords-eksperter i Norge, som for eksempel Jakob Englund, som har 7 års erfaring innen bransjen. Han kan hjelpe deg med søk, YouTube, Remarketing o.l.

Jeg tror at reklamebyråene absolutt har en framtid, og kommer stadig til å få nye jobber. De må bare følge med i tiden og endre seg etter utviklingen. Ved å spesialisere seg i diverse digitale tjenester, innholdsmarkedsføring, sosiale medier og andre, nye mediekanaler kan de skape nytt arbeid og endre reklamebyråenes fagfelt til noe som alle kan ha behov for.

Det blir vanskeligere for medieindustrien å fange kundenes oppmerksomhet. Konkurransen er tøff når x antall bedrifter konkurrerer om de samme kundene. I medieindustrien er annonsering en viktig inntektskilde. Som vi kan tenke oss til, med den digitale utviklingen som skjer i dag, har trykte reklameinntekter stupt de siste årene. Om vi ser på statistikk utarbeidet av Mediebyråforeningen, kan vi se at i løpet av de siste 5 årene har inntekten minsket med hele 1,4 millioner kroner. Aviser må i dag tenke i nye baner angående reklame. VG holder i dag strengt på sine annonseplasser, og du kan ikke finne en eneste AdWords annonse på deres side. For å holde opp inntektene, har mange aviser begynt med at deler av avisen ikke er tilgjengelig med mindre du betaler et abonnement, som for eksempel VG+ eller min egen lokale nettavis Vol+.

Ettersom at konkurransen er stor blant ulike bedrifter, ser vi at mediekonvergens blir mer vanlig. Det vil si at de ulike mediene nærmer seg hverandre og smelter mer sammen. VG, som tidligere bare var en daglig avis i papirutgave, har i dag TV-innslag og serier på VGTV. Flere av TV-kanalene har gjort det motsatte. De har gått fra å “bare” være en TV-kanal til å ha nettaviser på sitt nettsted, egne Facebook-sider og Instagram-kontoer. Konkurransen er stor, men jeg tror dette er bare begynnelsen.

Kilde: http://www.koogco.no/wp-content/uploads/2016/06/adwords.jpg

Vi ser i dag at det er en enorm digital utvikling. “Å google” har blitt et verb som de fleste har i sitt vokabular. Vi blir påvirket av reklame og annen type markedsføring uansett hvilket mediekanal vi bruker. AdWords er helt klart et verktøy som gjør det enklere med annonsering på Internett. Så om du har en bedrift som du ønsker å markedsføre bedre, kanskje AdWords er veien å gå?

 

Referanser:

Adwords (2011) What is AdWords? URL: https://www.youtube.com/watch?v=05we2g3Edgs

Ehandel.com (2015) Norges største AdWords-annonsører. URL: https://no.ehandel.com/artikler/norges-storste-adwords-annonsorer/380792

Google Ad Nordics (2014) Norwegian Hangout On Air: Remarketing. URL: https://www.youtube.com/watch?v=z78a7y7m2io

Google (u.å) Google Adwords. URL: https://adwords.google.com/intl/no_no/home/

Malde, Trine (2017) Hvordan fungerer Google Adwords? Synlighetsbloggen. URL: https://blogg.synlighet.no/fungerer-google-adwords/

Medienorge (2017) Reklameomsetning via mediebyråer. URL: http://medienorge.uib.no/statistikk/medium/avis/170

 

Digitale immigranter vs. digitale innfødte

I dette innlegget vil jeg analysere forskjellen mellom det vi kalle digitale immigranter og digitale innfødte. Jeg vil se på hva som kjennetegner de to ulike samfunnsgruppene, og hvordan hverdagen i det digitale nettsamfunnet ser ut. Utdanning og skolesystemets utfordringer fra et gammelt analogt system til det digitale nettsamfunnet vil også bli tatt opp.

Jeg vil også se på hvordan de digitale immigrantene tilpasser seg en ny hverdag og om det er mulig for dem å bli flytende i det digitale “språket”. Forskjellen mellom disse to gruppen er store, men jeg vil også ta opp hvordan vi kan jobbe sammen for å skape en fremdrift.

 

Jeg? En digital innfødt? Jeg skal ærlig innrømme at jeg var helt sikker på at jeg var en digital immigrant. Jeg er født i 1990, før mobiltelefonen ble allemannseie, og man kunne være oppkoblet til Internett hvor som helst. Jeg så nyhetene på TV, leste avisen i papirform og måtte banke på døren til mine venner om jeg ville tilbringe tid med dem. Lyden av Internett som kobler seg opp, sitter fortsatt brent inn en plass i hjernen. Men per definisjon er de digitale innfødte alle som er født etter 1985 (kilde). Altså er jeg en digital innfødt, og mine foreldre og besteforeldre digitale immigranter. På et vis kjenner jeg meg som generasjonen midt mellom immigrantene og de innfødte. Jeg har sett begge sidene. Jeg holder kontakten med mitt sosiale nettverk via sosiale medier, og mobiltelefonen er ofte en forlengelse av armen min. I tillegg setter jeg stor pris på å koble av i sofakroken med en god bok, som jeg faktisk kan bla i.

 

Hva er en digital innfødt og en digital immigrant?

Kilde: http://www.brandeis.edu/magazine/2014/winter/featured-stories/levine.html

En digital innfødt er, som sagt, per definisjon en som er født etter 1985. Navnet digitalt innfødt, eller “digital native” var det Marc Prensky som først skrev i sin artikkel Digital Natives, Digital Immigrants. Men kjært barn har mange navn. N-generasjonen (Don Tapscott, 1999) og homo zappiens (Wim Veen, 2006) er andre navn på samme generasjon. Digitalt innfødte er vokst opp i det digitale nettsamfunnet. Det er sakt at vår generasjon er bedre på å multitaske, tilpasser oss enklere og er mer åpen for nye ideer og teknologi.

En digital immigrant er født før 1985, og i motsetning til en digital innfødt har de vokst inn i det digital nettsamfunnet. Den eldre generasjonen er sakt å være mer litterær og skriftlig. De ønsker å få avisen i papirform, ringe eller møtes i stede for å skrive på Messenger, og Internett er oftest en sekundær kilde til informasjon. Disse beskrivelsene gjelder så klart ikke alle, og det er flere digitale immigranter som mer en gjerne vil tilpasse seg den digitale hverdagen, men de har en annen bakgrunn og andre erfaringer som preger dem og deres bruk av digitale verktøy.

 

Den digitale hverdagen

I dag er datamaskinen, dataspill, Internett, e-mail og konstant kontakt med omverden en viktig del av hverdagen. Mobiltelefonen er en forlengelse av armen, og diskusjonene som er påbegynte ansikt til ansikt fortsetter via Messenger når personene forlater hverandre. Kontakten mellom mennesker har endret seg. Vi har venner fra alle verdens hjørner, og mange av dem har vi aldri møtt i virkeligheten. Skype, Facebook, Twitter og internettbaserte dataspill har gjort verden mindre, og kontakten mellom folk mer åpen.

Vi kan sammenligne digitale innfødte og digitale immigranter med innfødte og immigranter i vårt samfunn. En innfødt kan språket, kulturen, skikk og bruk, mens en immigrant vil ha behov for å lære seg hvordan det nye samfunnet fungerer. Selv om en immigrant lærer seg de innfødtes språk, vil de alltid ha et annet morsmål. De digitale innfødte kan allerede det digitale språket, og har lettere for å tilpasse seg det digitale samfunnet enn digitale immigranter. Det finnes helt klart digitale immigranter som takler det digitale språket flytende, og har lært seg å håndtere det digitale samfunnet, men de har en annen bakgrunn og erfaringer enn den yngre generasjonen. I følge flere forskere er det vanskeligere å lære seg et språk senere i livet, når man da bruker en annen del av hjernen, enn når man er barn. 

Vi har fått nye informasjonskilder. Tidligere var mange tilfreds med å ikke vite svaret på alt, eller vente til de kom hjem for så å slå opp svaret i et leksikon. I dag tar det under ett minutt så har vi fått informasjon vi leter etter ved å google. Mye informasjon har blitt tilgjengelig for alle, på en ny måte. Leksikonet er byttet ut mot Wikipedia, og som Arne Krokan sier: “Wikipedia er skapt på dugnad“. iTunes er i dag verdens største distributør av musikk, og Amazon av bøker – begge på Internett. LP-platene som min pappa hørte på når han var ung, er sjelden vare og mine yngre søskenbarn vet ikke hva det er.

Selvsagt finnes det negative sider ved den raske digitale utviklingen som vi har hatt de siste tiårene. Barn er mindre ute og leker, og har en annen type fantasi enn før. Skrivestilen til mange blir endret, fordi det meste de skriver skjer på datamaskinen eller telefonen i form av forkortelser o.l.. En del av de digitale immigrantene vil nok mene at barns skrivestil gjør dem til dårligere skrivere. Flere bedrifter går under fordi de ikke klarer å følge med i den digitale utviklingen. Men vi kan ikke se på de negative sidene, og la de bli fremtredende i vår analyse av forskjellene. Den digitale verden er framtiden, og det er den veien mye av handel, utdanning og økonomi går for å skape framdrift i dagens samfunn.

De yngre i dag har et mer avslappet på teknologi. De lærer seg ofte fortere, og har enklere for å tilpasse seg  ulike situasjoner. Den digitale verden er under stadig og rask endring, noe som gjøre at de digitalt innfødte er bedre på å ta inn ny informasjon og rette seg deretter. Mange er selvlært, og henter informasjonen de trenger for å kunne utføre en arbeidsoppgave. På arbeidsmarkedet i dag sitter det mange digitale immigranter med enorm kompetanse innenfor sitt fagfelt, men som havner utenfor om de ikke er en del av det digitale samfunnet og dens utvikling. De yngre kan i noen tilfeller være mer ettertraktet, selv om de ikke har all fagkompetanse som kreves, fordi de enklere kan hente seg kompetanse og tilpasse seg arbeidsmarkedet.

Våre foreldre og besteforeldre levde i en mer litterær verden hvor en sekretær var en sekretær og en kokk en kokk. I dagens samfunn kan kokken være en kokk, men i tillegg forfatter, foreleser og økonomisk ansvarlig for sin egen restaurantkjede. De klare linjene for hva du er og hva du kan gjøre er borte. Utdanninger med en bredere base er mer vanlig, og de digitale innfødte har oftest ikke den samme jobben gjennom hele arbeidslivet. Her kommer også temaet om at mange lærere er digitale immigranter, og mange av dem har problemer med å tilpasse seg læremetoder som brukes i det digitale nettsamfunnet (digitale læringsplattformer, digitale tavler o.l.)

 

Digital skolegang

Mitt årskull på videregående skole var de første som fikk datamaskin som en del av vår skolehverdag. Det var mye å sette seg inn i, spesielt for lærere som ikke var vandt med å bruke datamaskinen som læreverktøy. Mine medelever og jeg syns det var på tide at datamaskinen ble en del av skole og utdanning, og satte oss raskt inn i lærestedene på Internett. Lærerne hadde større problemer. Vi oppdaget at lærerne ikke visste hvordan de skulle gjøre enkle oppgaver som å legge ut artikler og lekser, og det vi tenkte var normal bruk av både skrive- og regneprogram. Derfor er det forståelig at de første årene ble brukt som en innføring til den digitale verden i skolen.

Mange av dagens lærere er digitale immigranter. De har lært at man skal skrive for hånd, lese i en håndfast bok og regne matematikk på papir. De digitale innfødte har derimot andre ideer for hvordan læring skal skje. Yngre ser ofte på læring ved hjelp av digitale verktøy som noe morsomt og en vei til ny informasjon, mens en del lærere gjerne vil holde på sin gamle læremåte: bøker, papir og blyant.

Det har skjedd mange endringer. Læreplaner har endret seg, og nå gjelder det at arbeids- og læringsprosessen følger etter. Jeg tror at mange lærerer ikke fullt ut tar i bruk de nye læreplanene og teknologien, og det gjør at mange av dem virker lite kompetente for å utføre de nye planene. Dagens lærere som er digitale immigranter må legge inn mer tid og tenke utenfor boksen når det kommer til utdanning av digitale innfødte. Det er fullt mulig med litt pågangsmot og vilje.

Høyskolen Kristiania Nettstudie er et godt eksempel på at læring kan skje digitalt. Studentene kan sitte rundt om i hele verden, men lære de samme tingene fra det samme lærestedet hjemme i Norge. Lærerne på nettstudiet behersker  flytende det digitale språket, og jeg kan med sikkerhet si at flere av dem er mye flinkere enn meg når det kommer til ny teknologi og det digitale nettsamfunnet.

 

Kan immigrantene snakke “språket” flytende?

De digitale immigrantene har hatt en stor jobb med å henge med i det digitale samfunnet. De har sett utviklingen over de seneste ti-årene. De fleste av dem tilpasser seg på de områdene det er nødvendig, som f.eks. i  jobbsammenhenger, men mange var og er motstandere av utviklingen fra det gamle litterære til det nye digitale.

Kilde: https://pixabay.com/en/social-media-twitter-facebook-763731/

Jeg husker at min pappa var stor motstander av Facebook. “Nei, det skal jeg aldri ha”, sa han bestemt hver gang samtaleemnet sosiale medier kom opp. Han har i alle år fulgt utviklingen i sin jobb som ingeniør, og tilpasset seg på arbeidsplassen, men hjemme var det større motstand. Det som er verdt å vite om min far er at han er en riktig fjellgeit, og har gått på x-antall toppturer rundt om i hele verden, og mange av dem med samme gruppen mennesker. Når da resten av “fjellgeitene” bestemte seg for å lage en Facebook-gruppe hvor de kunne avtale nye turer og dele erfaringer, gikk det bare en time så hadde min far laget seg en Facebook-konto. Og i senere tid vet jeg at han har oppdaget at dette er den nye måten å kommunisere på, skaffe informasjon og skape nye kontakter på. Han behersker nå det digitale språket flytende, og har mye av den nyeste teknologien på markedet.

Vi ser at de digitale immigrantene tilpasser seg mer og mer en digital hverdag. Et annet eksempel er min farmor på snart 80 år. Jeg finner henne ofte i godstolen med iPaden. Her finner hun matoppskrifter, bestiller klær, strikkeoppskrifter, skriver kommentarer til barnebarna på Facebook og legger en kabal i ny og ne. Hun har tilpasset seg en digital verden, men på hennes premisser. Slik jeg ser det, er min farmor en del av den digitale hverdagen, men på de interesseområdene som hun også tidligere har hatt. Og det er her jeg tror den store forskjellen ligger mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene.

 

Hva er forskjellen?

Jeg syns den store forskjellen mellom digitale innfødte og digitale immigranter er områdene den digitale verden brukes til. Immigrantene bruker den nye teknologien til det de må, men ikke mer, mens de innfødte stort sett er oppkoblet og klar for action. Forskjellen handler mye om interesse og holdninger til den digitale verden.

Digitale immigranter tenker nøye igjennom saker før de gjør det, og konsekvensene av deres digitale bruk. Direkte kontakt med omverden er hverdagskost, og fokuset på arbeidsoppgaven er stort. De er kritiske til kilder som brukes, og kan gjerne være frakoblet over lengre perioder. Digitalt innfødte har et stort nettverk rundt seg. De multitasker, både i hverdagen og i arbeidslivet. Kommunikasjon skjer via internett ved tekst, bilder og lyd.

 Selv om forskjellen er stor mellom de to generasjonene, digitale immigranter og digitale innfødte, tror jeg at vi har mye å lære av hverandre. De ulike generasjonene sitter på ulik kunnskap og erfaring som sammen vil skape en bedre harmoni, og en framdrift inn i fremtiden. Vi må aldri glemme hvor vi kommer fra, men heller ikke glemme at vi skal videre på veien. Og veien blir mer og mer digital.

 

 

Referanser: 

Krokan, Arne. (2010) Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Cappelen Akademiske forlag.

Krokan, Arne (2008) “Oppvekst i det digitale nettsamfunnet”, Krokans blogg, URL:   http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Prensky, Marc (2001) ” Digital Natives, Digital Immigrants”, On the Horizon , NBC University Press, Vol.9 No. 5, URL: http://www.nnstoy.org/download/technology/Digital%20Natives%20-%20Digital%20Immigrants.pdf